En arkitekthytte borte i skogen i Norge

Interiøret domineres av lyst poppeltre og Aalto-møbler, med et åpent og sammenhengende rom i to deler.

© Einar Elton

Enkelt og sofistikert

For eksteriøret valgte arkitekten derfor en nøktern form og for homogenitetens skyld i ett enkelt materiale: kjerneveden av brent fjellfuru som tradisjonelt brukes til norske hytter. Seksjonene av taket var underlagt kommunale begrensninger som definerte en presis ramme for den moderne tolkningen av den klassiske typologien til disse bygningene. Aasarød var derfor ikke ledig slik orienteringen tilsa. «Eieren er ganske høy på 1,90 m», Han forklarer, «Så vi tok den som en stige og brukte den til alle dimensjoner. « Det som høres ut som Le Corbusier ga en plan for å modellere rommet ved å omfatte forskjellige områder og takhøyder fra 2,20 meter til fire meter. Byggherrene var i stand til å teste det allerede før arbeidet startet: Aasarød og hans arbeidere reparerte de store delene i hagen deres, og inviterte byggherrene til en innholdsrik diskusjon om denne planen.

En bygning satt på prøve takket være et prosjekt i naturlig størrelse

«Vi tegnet en plan for huset fra innsiden først siden det er en hytte: for en sommerbolig ville jeg ha gjort det motsatte. « Inne i dette undervurderte, sorte gjemmestedet skjuler det seg et lyst lyst poppelinteriør. Møblene kommer fra byggmesterne, ubetingede fans av Alvar Alto, og på dette også i full enighet med Aasarød. «Vi oppdager ofte prosjektet med frykt når beboerne allerede er installert», spøker arkitekten, «Men for dette var jeg dypt enig».

Uansett, å gi slipp er en del av konseptet: «Jeg liker tanken på at huset endrer seg over tid. Så snart snøen legger seg på den, viskes grensene mellom natur og arkitektur ut og objektet blir en del av landskapet. «. For Aasarød var dette utfordringen: et hus som ikke er mer enn en detalj i omgivelsene, uten å integrere seg helt. Arkitektur må vurderes i forhold til miljøet, samtidig som det bekrefter sin plass i det. «Da jeg var liten og vi pleide å gå på ski, brukte vi takene på hyttene innebygd i bakken som springbrett, som små fjell», husker arkitekten. «Jeg hadde dette i bakhodet da jeg først utarbeidet prosjektet.» En typisk norsk scene som synet av et troll i en fjellskog.

Osgar Glaziere

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *