Mens EU har forbudt rutinemessig bruk av antibiotika på gårder siden fredag (28. januar), tilbyr NGO for bærekraftig landbruk en liste over tiltak for å sikre riktig anvendelse av de nye reglene i Frankrike.
1,2 millioner: antall mennesker som døde av infeksjoner forårsaket av antibiotikaresistente bakterier i verden i 2019, ifølge CIWF France. Antibiotikaresistens vil bli en «alvorlig globalt folkehelseproblem», sier NGO i en pressemelding publisert fredag (28. januar) – og husdyr spiller en viktig rolle i dette: det representerer to tredjedeler av antibiotikaen som brukes i verden.
En ny forskrift om veterinærmedisiner i EU bør i det minste delvis eliminere dette problemet: siden fredag (28. januar) har dette blant annet forbudt all rutinemessig bruk av antibiotika på gårder, inkludert behandlinger av profylaktiske grupper.
Antibiotika kan heller ikke lenger brukes til «kompensere» hekkeforhold «ikke passende» o dårlig hygiene, bemerker en rapport fra NGO for bedre folkehelse EPHA (European Alliance for Public Health).
Frankrike, derimot, ville vært det «fjern» for å kunne overholde denne nye europeiske forskriften, ifølge CIWF France. NGO for bærekraftig landbruk påpeker manglene ved intensivt jordbruk, og slår fast dette «De artene som bruker mest antibiotika er fortsatt hovedsakelig oppdrettet i intensive systemer.»
Systemer der tettheten av dyr vil øke frekvensen av infeksjoner og der, derfor, «Antibiotika er viktige krykker for å kompensere for utilstrekkelige oppdrettsforhold», ifølge direktøren for foreningen, Léopoldine Charbonneaux.
I Frankrike administreres derfor antibiotika hovedsakelig i gruppeterapi (76 %), bemerker NGO, og hevder at landet «kamp for å redusere overdreven og fortsatt for systematisk bruk på gårder».
Det vil være nødvendig å lykkes med å implementere det nye europeiske regelverket «betydelige endringer i landbruksforholdene», sier foreningen.
Som EPHA-rapporten hevder, ville selv de laveste antibiotikabrukerne i Europa, nemlig Island, Norge og Sverige, ha høyere dyrevelferdsstandarder. Som et resultat vil 90 % av antibiotikaen bli gitt der som individuell behandling kun til syke dyr.
I land som Frankrike og Tyskland, nær det europeiske gjennomsnittet, vil nivåene av antibiotikabruk være fem til ti ganger høyere enn de laveste forbruksnivåene per husdyrenhet. Denne frekvensen vil være opptil 20 ganger høyere blant store brukere, som Polen, Italia eller Spania, påpeker rapporten.
I de samme nabolandene eller landene over gjennomsnittet «stort flertall» antibiotika vil bli administrert i form av gruppebehandlinger «ofte rettet mot å kontrollere vedvarende og tilbakevendende sykdommer».
Mens eksemplet med de skandinaviske landene ville bevise det «at mye fremgang fortsatt er mulig», CIWF Frankrike foreslår derfor en liste med ti tiltak som må iverksettes av offentlige myndigheter for å redusere bruken av antibiotika i franske gårder.
NGO inviterer på den ene siden en «handle på overvåking av bruken av antibiotika i husdyr»med andre ord, samle inn data om bruk av antibiotika etter produksjonssystem og for hver art, redusere terskelene for bruk av antibiotika som skal nås, redusere den autoriserte kvoten for gruppebehandlinger og forby bruk av antibiotika, la oss si «av kritisk betydning» (som colistin, brukes til å behandle livstruende infeksjoner hos mennesker, men som resistens kan overføres mot fra husdyr til mennesker).
På den annen side ber CIWF Frankrike staten om å handle på relative faktorer «Risikofylt landbrukspraksis» : forby for tidlig avvenning og raskt voksende stammer hos fjørfe, reduser obligatoriske minimumstettheter, utvikle utendørs oppdrett, gjør et kosthold rikt på fiber obligatorisk (gunstig for helsen til fordøyelsessystemet og dermed for immunsystemet til dyrene) og forby kutting av svinehaler for å unngå infeksjoner (ulovlig i EU, men fortsatt regelen i «Det store flertallet av europeiske land» inkludert Frankrike, ifølge NGO).
Alt i alt er det ved å øke dyrevelferden og gå over til mer bærekraftige oppdrettsmetoder at Frankrike vil kunne følge de nye europeiske reglene, mener NGO, og dermed kjempe mot «krise med antibiotikaresistens som setter menneskers helse i fare».
«Henivne zombieforsker. Uhelbredelig matspesialist. Lidenskapelig nettinteressert.»