Det er ingen tvil om at denne forespørselen vil bli avvist.

Pårørende til ofrene frykter imidlertid at AB Breivikas vil bruke behandlingen av søknaden i retten som en plattform for å spre hans politiske synspunkter og oppfordrer dem til ikke å gi ham den oppmerksomheten han ønsker.

Sør-Telemark regionrett vil av sikkerhetshensyn behandle AB Breiviks soningssøknad ved Hay Hay gymsal, hvor han sitter fengslet.

I 2012 dømte retten AB Breivikas til 21 års fengsel. Straffen kan forlenges dersom den fortsatt anses som en fare for samfunnet.

Den gang var dette den strengeste straffen etter norsk lov. Lovene ble senere endret for å tillate lengre fengselsstraff.

Etter ti år i fengsel fikk AB Breivikas for første gang retten til å søke om prøveløslatelse.

22. juli 2011 drepte AB Breivikas, nå 42, ​​totalt 77 mennesker.

Først sprengte han en varebil lastet med eksplosiver nær en regjeringsbygning i Oslo. Etter eksplosjonen, som tok livet av åtte mennesker, reiste AB Breivikas til øya Utioja, hvor ytterligere 69 personer ble skutt og drept i Arbeiderpartiets ungdomslags sommerleir.

Han sa at han drepte ofrene sine fordi de fremmet multikulturalisme.

Ingen omvendelse

Dette var de dødeligste angrepene i Norge siden andre verdenskrig. Det er nesten ingen tvil om at retten vil avslå AB Breiviks anmodning om tidlig løslatelse.

– I Norge, som i enhver annen rettsstat, har en internert rett til å be om prøveløslatelse og AB Breivikas har bestemt seg for å utøve denne retten, sier hans advokat, Øystein Storrvik, til AFP.

I retten og i alle sine tidligere kommentarer sa AB Breivikas at han tok avstand fra volden.

Men Tore Bjorgo, leder for Senter for ekstremismestudier (C-REX) ved Universitetet i Oslo, sa: «Ideologisk sett har han ikke blitt en mindre ekstremist».

«Nå presenterer han seg selv som en nasjonalsosialist og selv om han sier at i det minste for ham er den væpnede kampen en saga blott, har han ikke tatt avstand på noen måte fra massakrene han organiserte og som han anser som absolutt legitime,» han sa.

I 2016 likestilte AB Breivikas, i sin klage til retten angående isolasjonen som ble pålagt ham i fengselet, seg selv med Nelson Mandela, og hevdet å ha gått fra en væpnet konflikt til en politisk kamp.

Denne ekstremisten, som drepte de fleste av sine ofre med et slag i hodet, har imidlertid aldri vist noen tegn til omvendelse.

Hver gang han gikk til retten spredte han propaganda som skisserte 1,5 tusen. i manifestet han publiserte før massakren. Under møtene viste AB Breivikas også en honnør til nazistene og underviste i monologer gjennomsyret av ekstremistisk ideologi.

En «stor byrde» for familier

For ofrenes pårørende har alle rettsmøter og forestillinger organisert av AB Breivikas i løpet av det samme blitt en vanskelig test.

Før den siste høringen, som vil vare i tre dager og sendes direkte, sa Victims Support Group at de ønsket å «oppmuntre til så lite oppmerksomhet som mulig til terroristen og hans budskap».

– Enhver omtale av denne saken, og terroristen spesielt, er en enorm belastning for overlevende, foreldre og alle som er berørt av terrorangrepene i Norge, sa gruppen.

Massakren i 2011 utløste andre angrep, inkludert de i Christchurch, New Zealand, i mars 2019, da en mann som ble erklært tilhenger av hvite i to moskeer drepte 51 mennesker og skadet 40 andre.

I Norge er det så å si ikke snakk om AB Breiviks rett til å bli løslatt snart etter bare ti års fengsel, da det ikke er tvil om at han vil bli avvist.

Det er mer bekymring for oppmerksomheten ekstremisten vil få ved behandling av søknaden.

«Jeg synes det er absurd at han skal få så mye oppmerksomhet når han ber om å bli løslatt etter bare ti år i fengsel,» mistet Lisbeth Kristine Royneland, lederen for støttegruppen, sin 18 år gamle datter i angrepet på Utio for Kringkasteren norske NRK.

Til tross for den eksepsjonelle karakteren av AB Breiviks forbrytelser, understreker Norge at de behandler ham som enhver annen fange.

I 2016 ble Breivikas AB, som har tre kameraer, en TV, en DVD-spiller, en spillkonsoll og en skrivemaskin i fengselet, funnet skyldig av den norske staten for «umenneskelig behandling» og «nedverdigende» fordi han ble holdt atskilt fra fengsel andre fanger. .

Lagmannsretten opphevet denne kjennelsen.

– Årsakene og veien de gikk er på en måte en seier for rettssikkerheten mot terroristen Breivik, sa C-REX-sjef Bjørn.