Det norske selskapet Wind Catching Systems (WCS) utvikler en ny type mer effektivt flytende vindturbinnettverk. Ifølge henne vil disse strukturene kunne generere mer energi enn de største vindturbinene i verden, noe som reduserer installasjons- og vedlikeholdskostnadene tilstrekkelig.

Fremtidens vindturbiner

norsk selskap Vindfangstsystemer (WCS) samarbeider med Aibel og Institutt for energiteknologi for å kommersialisere en ny flytende vindløsning. Tanken ville være å bygge gigantiske 324 meter høye flytende gitter fortøyd på havbunnen, utstyrt med flere titalls 1 MW turbiner i forskjøvet formasjon (opptil 117).

I følge WCS kan bare én av disse generatorene dekke det dobbelte av det feide området til Vestas V236, den største vindturbinen i verden. De mindre rotorene kunne tåle enda høyere vindhastigheter (opptil 43 km/t) uten å måtte beskytte seg for å unngå skade. Hvert panel kunne produsere nok strøm til å drive 80 000 familier.

I stedet for å stole på enkle, massive komponenter, ville disse panelene også bygges med mindre deler som ville være lettere å jobbe med (installasjon og vedlikehold). Til slutt opplyser WCS at disse anleggene vil ha en varighet på femti år mot dagens tretti år for konvensjonelle turbiner.

» Wind Catching vil utfordre dagens etablerte teknologileverandører med sin revolusjonerende og patenterte designIfølge North Energys investeringsdirektør Rachid Bendriss.

En fremtid fortsatt på papiret

Wind Catching Systems har også sagt at de er klare til å levere offshore vindenergi til nettparitet (pris lavere enn for sluttbrukerkraftmarkedet).

Når det gjelder timeplanen, vil målet være å gjennomføre testene og andre tekniske kontroller som starter i år og tilby løsninger for forretningsutvikling fra 2022, ifølge Erik Bjorstad, investeringsdirektør i det norske holdingselskapet Ferd. Dermed vil de første prototypene kunne se dagens lys.

» Vindfangst vil ha en betydelig konkurransefordel i forhold til tradisjonelle flytende offshore vindteknologier «, fortsetter han. » Hvis testene våre bekrefter det vi sikter mot, vil det være betydelige muligheter i Nordsjøen, utenfor vestkysten av USA og i Asia i løpet av de neste tiårene.«.