Edyta legger til at det faktisk ikke finnes noe klart svar på spørsmålet om å donere barn til jul i Norge. Mye avhenger av dine interesser og behov.

«En av kollegene mine fortalte meg at han har tre barn som spiller hockey,» sier han. – Så de vil få sportsutstyr: hansker, hjelmer. Julegaver er ganske praktiske herog mye avhenger av hva familien gjør på fritiden. De deles ut rett etter julaften.

– En gang møtte jeg et norsk par som ennå ikke hadde barn – legger Edyta til. – Før stjernen ga hun ham en liste over hva hun ville oppnå og han ga henne drømmegavelisten sin.

Kanskje vi synes det ikke er særlig romantisk, men mange besøkende får denne vanen.

Julemarked, aka julemarked, er veldig populært i Norge. Du kan kjøpe håndverk, som strikkede ullvotter og sokker, eller julepynt. Det er også et stort utvalg reinsdyr- og elgpølser, lokal honning og karamelliserte mandler.

Det er ingen tradisjon for å feire «nissen» i Norge, men Adventskalenderen, som tilbys 1. desember, er veldig populær. Foreldre gjør ofte dette på egenhånd, og legger små pakker i 14 vinduer. Hver dag frem til julaften åpner barna et vindu. Det er ofte en oppgave som skal gjøres med det.

– Men de kan være kalendere med sjokolade, kosmetikk, te og til og med erotiske kalendere som tilbys voksne – sier Edyta. – De bruker mye penger. Denne feststemningen betyr mye i Norge. Så snart Halloween-galskapen tar slutt, dukker julepynten opp umiddelbart. I begynnelsen av november begynner butikkene å kle seg ut til høytiden.

Gesten betyr noe

Og viktigst av alt, ingen snakker om renslighet, forberedelse eller innsats. For ingen kommer til å bruke utallige timer på kjøkkenet i høytiden for å lage juleretter.

– På julaften spiser vi en hovedrett foran en forrett, og til slutt serveres en dessert – sier Edyta. – Videre deler nordmenn ansvar: en person bærer dette, en annen bærer det. Og alle er takknemlige, sier de: takk for at du ville, for at du har gjort så mye. Selv om retten ble bestilt på en restaurant og ikke laget for hånd, vil det likevel bli satt pris på. Det som betyr noe er gesten: du tok med noe, tilbød noe, det må være fantastisk.

I Norge, som i Polen, feires julaften og første og andre juledag.

– 24. desember, rundt klokken 17, starter den norske Julaften – sier Edyta. – Dette tilsvarer polsk julaften. Ribbe er spist, altså stekt svineribbe i flere timer i ovnen. Dette er favorittretten til den eldre generasjonen. Sauekjøttretten, eller pinnekjøtt, er også populær. Kjøttet skal bløtlegges i vann i flere timer, men først konserveres det i salt, sammen med beina. De tilberedes på en veldig tradisjonell måte: du legger spesielle pinner i bunnen av kjelen, heller vann slik at det dekker dem litt, og legger kjøttet på toppen og koker til det er mørt.

– De serverer også puré av rutabaga, gulrøtter og smør – legger Edyta til. – Torsk konservert i brus er også deilig. Og det er også veldig populært sauehode kokt for å fjerne ullen, dynket i salt og vann og servert på en tallerken. Jeg innrømmer at lammekinnet er godt, men jeg turte å spise øyet mitt. Til dessert rispudding, en spesiell type, med krem ​​og dekket med jordbærsaus. Alle som gjemmer en mandel i den får en premie: en marsipangris. I juletiden på norske bord finner du også mye marsipan, valnøtter og karamelliserte mandler.

Julebrus, en juleappelsinbrus og glogg serveres drikke. De første pepperkakene bakes vanligvis av nordmenn første søndag i advent. De kjøper ferdig pepperkakemasse i butikken for ikke å kaste bort tiden. Ofte tilbyr barna dem som gaver til besteforeldrene.

En julevandring er et must

Edyta forteller at hun hjemme prøver å kombinere polske og norske tradisjoner. – Mannen min er polsk, født i Wroclaw. Til å begynne med laget foreldrene hans også polske retter, og etter hvert begynte de å introdusere norske retter – forteller han. –Det var vanskelig for meg å spise kjøtt på julaften, nå har vi rød borsjtsj og dumplings på bordet som forrett fra polske retter, og så serverer vi ribba og til slutt valmuefrøkaken. En slik blanding av juletradisjoner…

Nordmenn bruker vanligvis ferien aktivt.

– Man møter sjelden noen her kledd på en spesiell måte «til jul» – sier Edyta. – Nordmenn går tur med familiene sine i vindjakker i nylon. De tar på seg et pannebånd og går på skøyter eller på ski. Og hjemme spiller de ofte brettspill sammen.

– De skal spise, drikke kaffe, se en julefilm … De er konkrete. Og julevandringen, det vil si å gå til skogs på en tre timers tur, er noe de gjør hver dag. Det er intet unntak fra dette på helligdager. Men generelt er det mye ro her, avslapning. Og nordmenn elsker julepysjamas. De kan gå i den hele dagen …

Det viktige øyeblikket er slå på lysene på juletrærne og pynt byene med girlandere. Det skjer første søndag i advent. Belysningene tennes seremonielt og samme dag dekorerer folk hjemmene sine med lys. Men det er ikke snakk om vask av vinduer og generell «polering» til høytiden. Den renser seg selv som vanlig. Noen nordmenn har kvinner fra Polen eller Ukraina som hjelper dem med bestillingen.

Edyta minnes ham til jul i Norge «Shoppingsopplevelser» som billetter til en barnejuleforestilling er veldig populærtde. Nordmenn går på teater med hele familien. I Oslo er billettene til desemberballetten «Nøtteknekkeren» utsolgt i august. Konserter i lokale kirker og samfunnshus er også populære.

– Nordmenn vil tilbringe denne tiden sammen, komme i denne stemningen, høre på juleradioen – sier Edyta. – Det viktigste for dem er imidlertid hjemmetuning. I desember kjøper jeg selv krokus, som er en veldig populær dekorasjon her. I desember blir blomsterhandlerne beleiret, folk kjøper kvister og blomster. I hvert hjørne finner du en figur av et juletroll.

Edyta påpeker dette igjen i Norge Det er veldig populært å sende feriepostkort. Ofte er dette ferdige maler med hilsener og et sted for et familiebilde. Han deler den ut til naboene og sender den til sine nærmeste. Gjør vi dette innen 16. desember, garanterer Norsk post at postkortene blir levert før jul.

Et interessant faktum er den norske favorittjulefilmen. Dette er på ingen måte Kevin Home Alone. Den tsjekkoslovakiske filmen «Three Nuts for Askepott» er en juleklassiker i Norge. Nordmenn elsker den så mye at de i år laget sin egen versjon. – Noen er opprørte og sier de ikke vil se det. For de vil ikke ødelegge tradisjonene deres – ler Edyta.

Nyttårsaften i Norge er også en familiefeiring. – Vi møter naboene våre hvert år, noen ganger spiser de hos oss, noen ganger spiser vi sammen med dem. Klokken 18.00 tenner vi fyrverkeriet – sier Edyta. – Det er heller ingen helligdag her, vi arrangerer husfester, det er intimt.

Bemerkelsesverdig er også julebord, eller julearrangementer som ikke bare arrangeres på arbeidsplassen. Restaurantene opplever da en skikkelig beleiring, og nordmennene … blir gale. Norske apotek skal etter sigende selge det meste av poppillene denne sesongen. Men det som skjer i julebordet blir i julebordet …