9. august publiserer Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) sin sjette vurderingsrapport. Dokumentet vil gjøre oversikt over endringene som har skjedd så langt i jordsystemet, og fremfor alt vil gi sine spådommer for fremtidens klima. Et sted på jorden tar allerede støyten av global oppvarming, og gir oss et dystert blikk på det som venter oss på planeten: Svalbardskjærgården.

Svalbard er Norges nordligste territorium; den ligger i Polhavet, mellom Grønland og François-Joseph-skjærgården. Klimaet er åpenbart veldig kaldt: om sommeren er temperaturene vanligvis mellom 0 og 10 ° C; gjennomsnittlig årlig temperatur er -5,7 ° C. Men i juli 2020 opplevde øygruppen en rekordvarme: 21,7 °C! Et tall langt under normalen for sesongen …

« Det er en generell følelse av at ting ikke er det samme som før Sier Kim Holmén, internasjonal direktør ved Norsk Polarinstitutt. Sekund en rapport fraArktisk overvåkings- og evalueringsprogram, mellom 1971 og 2019 varmet Arktis opp tre ganger raskere enn resten av planeten. Og Svalbard er en av de raskest oppvarmende områdene i Arktis; Ifølge Holmén er vintertemperaturene nå rundt 10 °C varmere enn for 30 år siden.

Varmere temperaturer, hyppigere regn

Svalbard er også stedet å finne den globale frøforekomsten, et fangehull bygget på øya Spitsbergen, som huser frøene til alle matvekster på planeten, for å bevare deres genetiske mangfold. Stedet ble valgt for sitt klima og geologi, som er perfekt egnet til å lagre frø.

Men i oktober 2016, under påvirkning av global oppvarming, permafrost i oversvømt smelting tunnelen som fører til safe room. Selv om ulykken heldigvis ikke skadet frøavsetningen, førte den til en god del arbeid rettet mot vanntetting av konstruksjonen, som i seg selv ble skadet av at matjorda ikke frøs igjen som forventet. » Klimaendringene kommer raskere enn vi trodde Sa Erna Solberg, norsk statsminister.

Faktisk bør den neste IPCC-rapporten bekrefte at global oppvarming vil bli større enn tidligere spådd: den globale økningen i temperaturer fra førindustrielle nivåer bør til slutt være mellom 2,3 °C og 4,5 °C (den forrige nedre grensen ble estimert til +1,5 °C C). Dessverre burde denne økningen i oppvarmingen være ledsaget av enda mer formidable miljøpåvirkninger.

Påvirkninger som svalbarderne allerede betaler prisen for. Vinternedbør er mye hyppigere: mens det for 30 år siden skjedde omtrent en gang hvert femte år, forekommer det nå flere ganger i løpet av vinteren. Resultat? Regnet som faller på den frosne bakken blir til is, og danner en ultraglat støtte for snøen som deretter faller; derfor øker skredfaren betydelig – i 2015 et snøskred begravde et dusin hus, noe som resulterte i en persons død og flere skader. Tre skredvakter er allerede satt opp rundt Longyearbyen i år og ti til er ventet i ukene som kommer.

Dyreliv like truet som mennesker

I tillegg har Universitetssenteret på Svalbard registrert temperaturstigninger i permafrosten på opptil 40 meters dyp. Dette store skiftet endrer imidlertid måten landet beveger seg på, og truer viktig infrastruktur som den eneste flyplassens rullebane nord-vest for Longyearbyen – som nå må vedlikeholdes og en årlig konsolidering.

Denne oppvarmingen påvirker ikke bare menneskene som bor i skjærgården; disse øyene er også hjemsted for mange dyr (rein, isbjørn, fjellrev), som også må tilpasse seg endringer. Svalbardreinen ble tidligere delt inn i to bestander, den ene i innlandet, den andre ved kysten. Men stigende temperaturer har endret tilgangen deres til matressurser: varmere somre stimulerer vegetasjonsvekst, skaper mer mat, men vinterregn fanger gress i isen og får dyrene til å sulte. Det har ført til at reinsamfunnet som lever i innlandet har doblet seg de siste tre tiårene, mens kystbestanden går ned. Som Åshild Pedersen, spesialist på biologisk mangfold ved Norsk Polarinstitutt forklarer, er rein fortsatt nøkkelarter i økosystemet, siden de gjødsler planter og skrottene deres mater fjellreven.

Samtidig har isbjørnbestanden på Svalbard hatt det bra siden jaktforbudet i 1973. Gode nyheter, ettersom bjørner i andre polare strøk er i kraftig tilbakegang, med smeltende is som har forlenget fasten de siste årene. fysiske grenser. Sekund en studie publisert i fjor sommer i Naturlige klimaendringer, vil svalbardbjørnene kanskje være de siste overlevende av denne arten innen 2100. Men smeltingen av den frosne bakken, der de vanligvis jakter sel, presser dem gradvis mot områder befolket av mennesker, som noen ganger forårsaker ulykker.

Mens Svalbard har opplevd dramatiske endringer i flere år – og utgjør det som kalles en global oppvarming «hot spot» – minner Holmén om at det er avgjørende å se på global oppvarming som et felles problem for alle. » Svalbard er en annen sammenhengende manifestasjon av hele problemet med klimaendringer. Korn [nous] burde det ikke gjøre det til en konkurranse, som den som gjennomgår de største endringene, California, British Columbia eller Middelhavet? Dette er ikke nyttig Han sa. Spesialisten understreker at det nå haster å gjøre alt for å stoppe denne oppvarmingen og dermed begrense de ekstreme hendelsene som blir stadig flere i verden.