En norsk domstol dømte fredag ​​15. oktober varetektsfengsling, i medisinsk miljø, og i fire uker, av mannen som tilsto å være opphavsmann til et drapsangrep med bue, 13. oktober, i Kongsberg. i Sørøst-Norge, mens nå etterforskere favoriserer tesen om en handling på grunn av «sykdom».

– Hypotesen som har styrket seg mest etter de første dagene med undersøkelser er sykdommen som bakgrunn, sa inspektør Per Thomas Omholt på en pressekonferanse.

Espen Andersen Bråthen blir varetektsfengslet i fire uker som et forebyggende tiltak, de to første i total isolasjon, fastslo dommer Ann Mikalsen.

Tviler om de psykiatriske forholdene, og dermed det straffbare ansvaret, til den 37 år gamle dansken som er mistenkt for islamistisk radikalisering og som onsdag erkjente å ha drept fem personer og skadet tre andre i Kongsberg (sør-øst) der han bor.

Hennes varetektsfengsling vil bli i en medisinsk institusjon, har aktor Ann Iren Svane Mathiassen tidligere presisert.

Det er spørsmål om hans mentale tilstand

– Han ble behandlet av helsetjenester torsdag kveld etter en vurdering av helsetilstanden hans, sa han til AFP fredag.

Bråthen hadde startet en psykiatrisk utredning torsdag for å avgjøre om han kunne holdes strafferettslig ansvarlig for sine handlinger. Konklusjonene bør ta flere måneder.

«Dette tyder på at alt ikke er bra» i den mistenktes hode, sier advokat Fredrik Neumann til VG. «En fullstendig rettsmedisinsk evaluering vil rydde opp.»

Etter at han tidligere hadde samtykket til varetektsfengsling, ble dommerens avgjørelse fredag ​​tatt etter en forenklet prosedyre, uten at den mistenkte møtte opp.

Hvis angrepene bærer, sier de, tegn på en «terrorhandling», utelukker ikke myndighetene hypotesen om galskap. – Det er ingen tvil om at handlingen i seg selv tilsynelatende tyder på at det kan være en terrorhandling, men det er nå viktig at etterforskningen går videre og at grunnlaget for den mistenkte er oppklart, sa sikkerhetssjef i PST, Hans Sverre Sjøvold, torsdag.

– Dette er en person som har gått frem og tilbake i helsevesenet en stund, sa han uten ytterligere detaljer.

Bråthen, som tidligere ble fordømt for radikalisering, konverterte til islam for noen år siden, innrømmet under avhør at han hadde utført angrepet, spesielt bevæpnet med pil og bue.

– Han fortalte oss hvorfor han gjorde det, men vi kan ikke fortelle offentligheten noe om motivene hans på dette stadiet, sa aktor til AFP torsdag.

Den «herjede» naboen

Den mistenkte «er kjent» for PST, som har hovedansvaret for terrorbekjempelse i Norge, men få detaljer er gitt.

– Det har vært frykt for radikalisering tidligere, sa politibetjent Ole Bredrup Saeverud. Denne frykten dateres tilbake til 2020 og tidligere, og hadde ført til politiets oppfølging, sa han.

Ifølge norske medier har Bråthen vært gjenstand for to rettsavgjørelser tidligere: et forbud i fjor mot å besøke foreldrene etter at han truet med å drepe sin far og en dom for innbrudd og hasjkjøp i 2012.

Det ble også gravd fram en video av henne fra 2017, der hun ytrer en trosbekjennelse i en truende tone.

Bråthen, som ifølge politiet mest sannsynlig handlet alene, drepte fire kvinner og en mann i alderen 50 til 70 år på flere steder i Kongsberg, en by uten historie på rundt 25.000 innbyggere, rundt 80 kilometer unna vest for Oslo.

Den nye norske statsministeren Jonas Gahr Støre ventes i dag i denne fortsatt opprørte byen. Blomster og lys ble plassert på de forskjellige kriminalitetsstedene.

Svein Westad, en 75 år gammel pensjonist, vandrer i Hyttegata, en gate der to av hans naboer og venner ble drept i hjemmene sine.

«Jeg er helt knust. Jeg kommer aldri over det,» sa han til AFP. — De burde tatt ham med en gang, legger han til, med henvisning til politiet, kritisert for å ha brukt over en halvtime etter de første meldingene på å pågripe Bråthen.

På betingelse av anonymitet beskrev en nabo Bråthen som en fiendtlig person. «Aldri et smil, ingen ansiktsuttrykk» og «alltid alene,» sa han til AFP.

Tidligere har flere planlagte islamistiske angrep blitt hindret i Norge.

Men landet har blitt rammet av to høyreekstreme angrep det siste tiåret, inkludert Anders Behring Breiviks 22. juli 2011.

Med AFP