Fortell oss om situasjonen med koronavirusets innvirkning på livet og fotballen i Norge!
Du kan se at det er færre biler i gatene. Alle treningssentre er stengt. Mange har mistet jobben, bare på flyplassen er, så vidt jeg vet, sju tusen permittert. Spillerne tenker også på hva de skal gjøre i denne situasjonen. For det første har spillerforeningen selv fremmet forslag til klubbene om å redusere spillerlønningene med 20 %. I utgangspunktet var ikke klubben vår enig, de planla å sette oss alle i ulønnet permisjon i to uker, slik at den norske staten skulle betale oss penger i fjorten dager. Men så avviste klubben denne ideen, for da ville alle spillerne bli gratis agenter i disse to ukene og kunne dra hvor som helst. Nå ønsker klubben å redusere spillernes lønn med 20 %, men spillerforeningen er lite enige. Fotballspillere har familier, noen har koner, brødre, søstre, foreldre har mistet jobben, så spillerne begynner å vurdere dette alternativet mer forsiktig. De mest erfarne spillerne i klubben vår har hatt diskusjoner med spillerforeningen og med klubben vår selv. Jeg fortalte dem om at jeg gikk ned i lønn. Ja, alt er dyrt her, lønningene er ikke høye, men under disse forholdene kan jeg godta en reduksjon på 20 %.
Har ikke laget trent enda? Trener alle individuelt?
JA. Jeg hørte at det kanskje denne uken blir mulig å trene i gruppe igjen. Det ble i hvert fall snakket om forrige helg. Trenere sender individuelle planer til hver spiller om hva de skal gjøre. Det sies at mesterskapet kan starte 23. mai. Men generell trening kan gjenopptas i midten av april eller etter påske.
Er det fysisk forberedelse eller er det også arbeid med ball?
Vi får tilsendt fysisk trening kun en eller to ganger om dagen. Langrenn for utholdenhet, intervallløp, fartsøvelser. Jeg går med en annen spiller. Klubbens treningsbase har et forberedelsesrom hvor de varmer opp før kamper. Vi spiller også fotball og løfter vekter der, selv om det er et så strengt treningsstudio.
La oss snakke ikke bare om koronaviruset, men også om ditt førsteinntrykk i Norge! Skaffer klubben deg en leilighet?
Nei, leiligheten må du betale selv. Klubben fant det. Først ble jeg tilbudt senteret. Jeg så på to leiligheter der, men begge var uten møbler. Jeg ønsket imidlertid å møblere det for ikke å måtte bruke for mye. Det tar sju til åtte minutter å nå stadion med bil. jeg liker! Leiligheten har en god beliggenhet.
På et organisatorisk nivå, skiller den norske klubben seg vesentlig fra forholdene i Latvia?
Jeg har bare vært i Liepāja i Latvia. Ja, jeg har også hørt om hvordan det er i andre klubber. Men på et organisatorisk nivå er alt bra her. Alt er gjennomtenkt, men mange ting i klubben blir sett sparsomt på, uten unødvendig ekstravaganse. Jeg tror det er akseptert i kulturen her. Alt er tenkt på, men prioritet er det praktiske. For eksempel i klubbens treningsbase har garderobene dørkoder, ingen trenger å kontrollere og overvåke basen.
Apropos fotball, hva er ditt første inntrykk av den nye klubben din?
Jeg tror allerede at spillerne her er bedre enn i Liepāja. Konkurransen er også større. Hastighet, rytme, mer intens trening. Denne treneren er krevende. Jeg tror at kvaliteten på treningsprosessen er en stor fordel for treneren. Allerede i testkampene kunne man kjenne at kampene gikk fort. Du kan ikke tenke lenge, du må raskt ta den riktige avgjørelsen. Skal du bli her lenger, må du jobbe med maksimal effektivitet hver dag. De vet ingenting om meg her. Alt må bevises nok en gang. Det er spillere fra gode lag her. Mange unge og talentfulle spillere. Nivået er tydelig, men jeg føler meg bra med det.
Legionærer blir ofte møtt i utlandet med harde hilsener. Hvordan klarte du å bli med i et nytt lag?
Du vet, denne gangen ble jeg til og med litt overrasket over hvor støttende alle var. Jeg husker at jeg på den første treningen var så fotballtørst og så sulten på å bevise for meg selv at jeg virkelig hadde gitt alt. Treningen var tøff. Vi spilte en tre-mot-tre rute med nøytralen, ni ganger i nitti sekunder. Det var nødvendig å hele tiden trykke. Du kan bli sliten der. Men etter det måtte vi fortsatt spille seks mot seks fotball med de nøytrale. Nok en gang ba treneren oss om å alltid holde oss nær motstanderne, selv om vi var to mann nede, måtte vi høyere og høyere, presse oss fremover. Så, vel, etter trening, kom tre eller fire spillere bort til meg og sa: «God første trening, gutt.» Også når det gjelder laget, er alle vennlige. Men i starten var det mye skepsis, selv fra trenerteamet. Det virker for meg som om de ser på det samme Latvia… vel, ikke så like dem.
Var det allerede under testingen at spillere kom og gikk?
JA. Jeg tror jeg ikke ville ha bodd her hvis det ikke var for nivået deres. To spillere fra Nigeria ble også med oss i den andre retretten. Raske, tekniske spillere, det virket som ingenting. Men de fikk sparken ganske raskt, sendt hjem allerede den fjerde dagen.
Hvor mange utlendinger er i laget?
Jeg, to franskmenn, hvorav den ene er skadet for hele sesongen, vi er dansker, men jeg er allerede som dem. Nå har vi signert nok en ny islandsk forsvarsspiller. Og det er en nigeriansk en. Her teller jeg ikke som legionær etter mesterskapsreglementet, så her har vi ingen videre konkurranse mellom legionærer. Men det viktige er å komme tilbake til fotballen så fort som mulig og starte sesongen. Jeg savner virkelig trening og kamper! Jeg ser frem til sesongstart.
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»