Før talen holdt sjefen for den norske statlige etaten Innovation Sweden, Anita Krona Traseta, et innlegg om ledelse i tider med endring på det årlige Nordic and Baltic Economic Forum. Etter konferansen sa en fremtredende representant for det latviske investormiljøet til DB at ordet «endring» dukket opp for mye i konferansen til å forstå hva som er i endring. Svaret på denne samtalen er at alt er i endring i Norge, og AK Traseta uttrykker forsiktig bekymring for at dette vil skje raskt nok til at nordmenn kan opprettholde sitt vanlige velstandsnivå.
Har X-day kommet til Norge?
For oss som jobber med innovasjon er krisen det vakreste øyeblikket. Det skjedde endelig! OECD målte entreprenørskap i Norge i 2014, og det er en realitet for 84 % av befolkningen – en rekord gjennom tidene. Vanligvis er denne indikatoren rundt 50%. Dermed har krisen endelig rørt ved nordmenns tankegang om at de også er i stand til å gjøre noe og produsere.
Er det et tegn på desperasjon eller ser folk virkelig på krisen like positivt som deg?
Nordmenn er godhjertede, ikke spesielt målrettede for enhver pris. Men den nye generasjonen er annerledes. De vil skape ting. Derfor, for den eldre generasjonen, er denne krisen egentlig en slags frustrasjon, fordi den vanlige rekkefølgen endrer seg og mange mister jobben. Men i et mer driftig miljø dukker det allerede opp en viss lidenskap for det man gjør og entusiasme.
Vi har hatt 44 år med kontinuerlig økonomisk vekst, og det er ikke bra for samfunnet i det hele tatt. Jeg reiser mye, jeg har noe å sammenligne med, så jeg forstår at med så store fordeler, setter folk rett og slett ikke pris på deres høye velvære og blir late.
Så dette er også et godt tidspunkt å begynne å sette pris på alt vi har. Vi må huske skuldrene til oljeindustrien som vi står på og være takknemlige for all velstanden vi har fått, men det er på tide med en endring.
Men tenker folk virkelig slik? Forstår de det?
De begynner å forstå. Dette skjedde da oljeprisen falt med det halve. Det er ikke mye angst ennå, men arbeidsledigheten øker, antallet migranter vokser også raskt, noe som representerer et tilleggsansvar. Det er klart at velstand ikke lenger vil bli tatt for gitt, men endringsviljen og endringshastigheten er ennå ikke tilstrekkelig.
Dessverre avslørte en undersøkelse at det mest populære ordet blant unge nordmenn for et par år siden var NAV, forkortelsen for social security system (som VSAA i Latvia, red.). «Hva gjør du?» – «Å, jeg skal IKKE.» Selv da jeg var ung var dette umulig, fordi folk trodde at det sosiale systemet var for de som virkelig trengte det.
Innen innovasjon er det store problemet vanligvis venturekapital. Med tanke på at du for eksempel også gir tilskudd til oppstart av grønn teknologi i utlandet, inkludert Latvia, er penger åpenbart ikke et problem for deg, ikke sant?
Generelt er det et spørsmål om penger, fordi alle Norges penger er investert et sted og ikke lett tilgjengelig. Det er utbredt diskusjon om hvordan man kan frigjøre noen kapitalinvesteringer i fremvoksende sektorer.
I tillegg til det som ble sagt ovenfor om ungdom, må jeg også legge til at jeg ser entusiasme for entreprenørskap også i den yngre generasjonen, så jeg er håpefull. Spørsmålet er bare: vil endringen skje raskt nok? Fordi innovasjoner alltid innebærer forstyrrende endringer: de endrer alt og krever endringer, med utgangspunkt i investeringskonteksten og politikk. Innovasjonen skal teste Norges politiske kultur, for eksempel skattesystemet. For oppstartsbedrifter og investeringer i dem går hånd i hånd med skattefradrag: det bare skjer, men det skjer ikke i Norge. Og det kommer til å bli en enorm debatt. Nordmennene vil gjøre det etter hvert, men det vil ta tid å gjennomføre.
Så faktisk er alt i endring i Norge akkurat nå?
Ja, alt står på spill! Dette er hva som skjer når 60 % av eksportinntektene kommer fra én sektor og det er opprettet forsyningskjeder rundt den. I sitt siste år legger den norske regjeringen frem en strategisk rapport om nær fremtid. Nyere utsiktsrapporter indikerer at vi vil få budsjettproblemer fordi det en dag ikke lenger vil være balansert.
Vel, det er her, og det kan ikke lenger være en bransje å stole på. Det er nødvendig å forstå i hvilke retninger å utvikle nye næringer. Til havs vil det ikke lenger være olje og gass, men andre næringer knyttet til potensialet i havet, som ifølge enkelte estimater foreløpig kun er 3 % utnyttet. Det er mer der ute enn laks, og vi må finne vårt konkurransefortrinn.
Det nye konkurransefortrinnet er samarbeid, som blir viktigere enn noen gang fordi økonomien har blitt svært kompleks. Den nye perioden for Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet eller det norske finansielle instrumentet vil også begynne i Latvia, og dette er et godt tidspunkt å oppdatere den.
Hele intervjuet Alt er i endring i Norge lest i avisen 20. november Daglige saker.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»