Estland og Litauen har avvist dette teknologiske miraklet, men Latvia vil innføre digital radio

I desember begynner Riga å teste digital radiosending og vurdere alternativer: bør vi forlate det analoge radiosignalet i fremtiden? Akkurat som vi i begynnelsen av forrige århundre måtte bytte radioer for å gå fra middels og lange bølger til FM, vil vi i fremtiden måtte bygge om gamle radioer eller kjøpe nye. Trenger vi det?

Fordelen for radiolyttere vil være at vi i fremtiden vil kunne lytte til hundrevis av radiostasjoner. Men dette kan bety at lokalradioen mister sin posisjon i markedet. Meningene om behovet for digital radio er delte. For eksempel har våre naboland, Litauen og Estland, forlatt digital radio. Nå har imidlertid Latvian State Television and Radio Center (LVTRC) og Latvian Radio (LR) besluttet å gjennomføre en test av digital radio.

Enkelt sagt: digital radio vil tilby et tilnærmet ubegrenset antall radiostasjoner: 18 stasjoner kan «proppes» inn på frekvensen der vi nå lytter til en radiostasjon.

«Det er også forbundet med store markedsrisikoer»

I en samtale med portalen Kasjauns.lv uttrykte administrerende direktør i Association of Latvian Broadcasters, Gunta Līdaka, rimelig tvil om Latvias behov for digital radio.

«Etter min mening vil introduksjonen av digital radio i Latvia være helt urimelig. Vi har allerede et ganske stort frekvensspekter, som i Riga, hvis vi vurderer det fra markedets synspunkt, ikke lenger tåler belastningen.» Det virker for meg at med denne digitale radiotesten må noen ganske enkelt gå inn i Riga-frekvensene, og derfor er vi klare til å ofre noen større ting for dette målets skyld, for å underordne utviklingen av latviske medier til noen mindre ting.

Når radiomarkedet åpnes, vil hvem som helst kunne søke om radiofrekvens i det statlige aksjeselskapet «Elektroniskie sakari». National Council of Electronic Media (NEPLP) vil invitere til anbud og tildele radiofrekvensen. Spørsmålet er: trenger markedet vårt det? Ingen tenker på det faktum at denne teknologien allerede er foreldet. Det begynte å bli introdusert i Norge på 1990-tallet, men her er situasjonen en helt annen. Norge har et veldig fjellområde og internettkabler kan ikke legges overalt. For å kunne kringkaste radio måtte digitalradio innføres. Men nå har situasjonen endret seg og vi har et veldig, veldig utviklet Internett.

I Estland og Litauen er digital radio allerede testet, og de avviste den. Hvorfor ignorerer vi det? Hvorfor skjer disse testene så kaotisk og raskt, hvorfor presser LVRTC og LR dem uten offisiell politisk koordinering med samferdsels- og kulturdepartementene? Vi er imot innføring av digital radio fordi det også innebærer enorme markedsrisikoer.

Jeg forstår at noe utstyr er kjøpt for å utføre denne testen. LVRTC sier det vil gjøre det for egen regning. Men vi vet godt at det ikke skjer noe for «egne midler». Hvis LVRTC kommersielle radiostasjoner for øyeblikket betaler for sending, vil disse testene mest sannsynlig skje på kommersiell radios bekostning. I stedet for å redusere overføringstariffene, gjør vi noe helt annet.

Ikke bare har Litauen og Estland forlatt digital radio, men også Irland. Små land, som oss, må gi opp denne teknologien for å beskytte markedet mot store globale aktører. Ved å øke antall frekvenser kan også utenlandske ideologier komme inn på markedet vårt, sier Līdaka.

Association of Latvian Broadcasters, forvirret over behovet for å implementere digital radio, inviterte NEPLP til å forklare sin holdning til behovet for å introdusere digital bakkenettkringkasting i Latvia, idet de var klar over risikoen dette kunne skape for det latviske radiomarkedet og hvor effektivt det kunne være i forhold til å bruke skattebetalernes midler.

Latvijas Radio forsvarer introduksjonen av digital radio

En av forsvarerne for innføringen av digital radio er offentlige medier: Radio Latvijas. LR presseansvarlig Ilze Zvaigzne Kasjauns.lv skriver om hvordan LR vurderer det faktum at våre naboland har gitt opp digitalradio:

«Litauen og Estland har foreløpig avvist digital kringkasting, etter å ha testet kringkasting i deres territorier. Dette betyr ikke at disse landene ikke vil bruke digital kringkasting i det hele tatt i fremtiden, men at de ikke har tatt passende beslutninger for øyeblikket for å gå over til digital kringkasting i nær fremtid.»

Kasjauns.lv stilte også andre spørsmål til LR-ledelsen:

– I Latvia er radiomarkedet allerede mettet, noe som øker det til «uendelig», lokale medier kan elimineres fra sirkulasjon, og gi plass til globale aktører med en annen ideologi. Er ikke det en bekymring?

– Dette spørsmålet avhenger helt av hvem som skal stå for å pakke inn kanalene ved digital sending. Dersom passende regulering blir på plass og lokale kringkastere er aktivt involvert i å løse problemet, vil lokale kringkastere opprettholde en dominerende rolle i digital kringkasting.

– Etter det jeg har hørt, er den største interessen for innføring av digital radio funnet i Riga-regionen. Hvorfor? For eksempel, i Norge, hvor digitalradio ble introdusert, ble det i stor grad introdusert på grunn av geografiske forhold – på grunn av fjellområdet, som ligger langt fra hovedstaden og hvor Internett ikke kan introduseres? Hvorfor er begynnelsen snudd i vår situasjon?

– For det første er det lettere å teste det digitale overføringsformatet i Riga, fordi det er teknisk utstyr og ingeniører her som gjør det. For det andre er antallet lyttere som kan nås i Riga og Pierīga omtrent like stort som resten av Latvia til sammen. For det tredje er Latvijas Radio interessert i resultatene av tester i hele Latvia, men for tiden er all den tekniske delen og relaterte kostnader levert av LVRTC, så Latvijas Radio bestemmer ikke i hvilket territorium de digitale kringkastingstestene skal finne sted.

– Hvilke tekniske endringer forventes med introduksjonen av digital radio: radioer må endres, dekodere må kjøpes inn… og så videre? Hvor mye vil det koste?

– Den eneste kostnaden for lytterne er kjøp av en radio eller musikkspiller som mottar det digitale signalet (DAB+). De fleste moderne mottakere har allerede relevant teknologi integrert. Når det gjelder radio, er det ikke nødvendig med dekodere som for TV.

– Med hvilken teknikk skal digitalradioeksperimenteringen gjennomføres, hvordan vil det foregå teknisk, hvor mye vil det koste? Og for hvilke penger?

– Digitale radiotester vil bli utført med utstyret som er tilgjengelig for LVRTC.

– Hvem støtter behovet for digital radio i Latvia, hvem er dens forsvarere og «pushere»? Er det gjennomført koordinering og koordinering med Samferdsels- og kulturdepartementene?

– LVRTC er initiativtaker og pådriver for denne ideen. Radio Latvijas er interessert i å delta i tester for å få data om mulighetene for å kringkaste i DAB+-formatet i fremtiden og for å se om dette vil være det beste formatet for offentlige mediers behov.

– Digital radioteknologi ble utviklet for mer enn ti år siden, da Internett ennå ikke var utviklet til dagens nivå. I Latvia har Internett utviklet seg i et enormt tempo, og derfor må vi spørre oss selv: er ikke digital radioteknologi foreldet?

– Med innføringen av digital radiokringkasting vil lytteren slippe å betale for signalmottak, akkurat som det i dag ikke er betaling for OUC-radiosending. Ved å tilby alle sendinger over Internett, må forbrukeren alltid betale for datastrømmen som brukes: følgelig, jo mer innhold lytteren bruker, jo mer data brukes, jo mer må internettleverandøren betale. Offentlig radios oppgave er å gi informasjon til alle, uansett om en person har råd til å kjøpe Internett-tilgang eller ikke. Det er også nødvendig å ta hensyn til det faktum at Internett, selv med god dekning, kanskje ikke er tilgjengelig overalt, men det digitale overføringsnettet, hvis det implementeres, vil fortsatt dekke nesten 100 % av landets territorium.

Kulturdepartementet, ansvarlig for nasjonal mediepolitikk, lærer digitalradio kun fra pressen

Leder for Mediepolitisk avdeling i Kulturdepartementet, Roberts Putnis, er fortsatt helt skeptisk til innføringen av digital radio, han mangler informasjon for å kunne bedømme fordeler og ulemper med digital radio.

«Kulturdepartementet ble ikke informert om NEPLPs betraktninger om implementering av digital radio og ba NEPLP redegjøre for sin strategiske visjon i denne saken.

Kulturdepartementet motiverte sin forespørsel til NEPLP om å forklare sin avgjørelse direkte med hensyn som stammer fra den mulige negative effekten av digitalisering av radiosendinger på operatørene av det latviske radiomarkedet,» informerte Putnis til portalen Kasjauns.lv.

Likeledes har Kulturdepartementet, som NEPLP-departementet ikke ga en vurdering av hvilke tekniske endringer som forventes ved innføring av digital radio. Enkelt sagt ignorerer hovedimplementereren av landets mediepolitikk fullstendig opp- og nedturene ved implementering av digital radio og avventer forklaringer fra de ansvarlige institusjonene. Kulturdepartementet avslører: «Departementet ble kjent med NEPLPs beslutning om å teste digital radiokringkastingsteknologi fra media, det var ingen koordinering eller diskusjon av dette trinnet med departementet som institusjon med ansvar for mediepolitikk».

Testing av digitale radiosendinger starter


Elmārs Barkāns/Foto: Vida Stampa/Video: LTV «Morning Panorama»

Osgar Glaziere

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *