Norske tjenestemenn tar barn fra litauere?

Hver side har sin egen versjon av hva som egentlig skjedde. For over en uke siden meldte norsk politi at en sju år gammel litauisk gutt var savnet, angivelig kidnappet og ført ut av landet. Det ble senere meldt at gutten var i Sverige, men han ble returnert til Norge.

Ifølge litauiske medier ble gutten tatt fra moren sin i Norge i april i fjor. I januar forsøkte morens bror å ta Gabriela til Litauen, hvor morens rettigheter ikke er begrenset. Denne planen ble avbrutt av svensk politi, som arresterte gutten i Stockholm allerede på fergen, og han ble brakt tilbake til Norge allerede 28. januar. Verken moren hans eller litauiske myndigheter ble informert om dette. Selv om gutten er en litauisk statsborger, som forklart av svenske diplomater, er hans oppgitte bosted ikke i Litauen, så det ble ikke gitt informasjon til Litauen.

«Jeg vil svinge meg selv»

Moren så Gabriela sist 26. januar i Sverige. Etter møtet ble gutten hentet av sin mors bror, som hadde fulle krefter, og begge skulle ta en ferge til Litauen, men ble holdt tilbake i skipslugaren. Morens bror fikk fortsette sin vei, men barnet ble ført bort uten forklaring av svenske myndigheter og returnert til det norske barnevernet «Barnevernet». Historien virker allerede ulogisk nok, men når man går dypere inn i morens forklaring, øker mistankene og misforståelsene bare: «Jeg tok med meg sønnen min til Norge for rundt tre år siden. Her begynte han å gå i barnehage og alt så ut til å gå bra, men så plutselig begynte barnet å gå på toalettet ofte jeg henvendte meg til spesialister, som henviste saken til psykologtjenesten, der de tok seg av barnet og sa at skolen, bostedet og miljøet ikke trengte å være. endret», forklarer alenemoren.

«Jeg visste om tjenesten, men jeg følte ikke trusselen»

Da ble også barnevernet Barnevernet automatisk med på situasjonen: «Først hadde jeg ikke mistanke om noe vondt. Jeg visste om tjenesten, men jeg følte ikke noen trussel fordi jeg er et arbeidende menneske, jeg ikke slå et barn, jeg drikker ikke jeg jobbet i et rengjøringsfirma og samtidig prøvde jeg å lære meg norsk, jeg hadde andre planer for at alt skulle gå bra for meg og min sønn. men se hvordan det gikk ferdig…» roper moren. Etter flere møter og en grundig undersøkelse av barnet merket de ansatte i «Barnevernet» at barnet holdt mer i hendene og kalte dette «rar seksuell oppførsel». «Mange slike detaljer ble skrevet, det var et par lokale domstoler, men i den siste uttalelsen ble det forklart at barnet ble tatt for ikke å bli ført til Litauen,» sier moren om tapet av sønnen. Hans versjon av det som skjedde er enkel: «Norge har veldig lav fødselsrate, det er derfor det er en slik politikk. Også det at vergemål er mye penger…»

Den latviske familien takker «Barnevernet»

Er dette snakket om norske embetsmenns arbeidsstil virkelig berettiget? Saken om den litauiske moren er på ingen måte den første historien om holdningen til statlige tjenestemenn til innvandrerfamilier, men i nesten alle tilfeller av «bortføring» av barn som er rapportert i media, blir det bare lyttet til foreldrenes mening. For å finne ut mer om Barnevernets metoder, tok Kasjauns.lv kontakt med Lieni Tolka, en latvisk bosatt i Norge og arbeider i lokale myndigheter. I samtalen med Liena dukker det snart opp et helt annet, ja motsatt, bilde. «Vi var nylig vitne til saken der en barnehagelærer rapporterte til «Barnevernet» om en latvisk familie.

Familien er svært velstående, men den lille gutten i hagen hadde fantasert noe om foreldrenes handlinger. Den norske institusjonen inviterte deretter foreldrene til en dialog, sier Liene, som også arrangerte «Barnevernet»-konsultasjoner med innvandrerfamilier for å avlive ryktene og forklare norske lover om barn nærmere. «Først følte de seg veldig ukomfortable, men snart. etter å ha snakket ble alt klart og de ansatte i Barnevernet forsto at alt er bra i denne familien!» Læreren følte seg veldig ukomfortabel og ba om unnskyldning,» sier latvieren og legger til at familien på det tidspunktet hadde snakket høyt om arbeidet til det norske instituttet. . «Selvfølgelig var følelsen forferdelig i begynnelsen! Jeg vet at mange er veldig redde for denne saken, men som «Barnevernet» forklarte meg – ingens barn blir tatt bort uten grunn. Alle skrekkhistoriene som har blitt hørt og les de representerer kun den ene partens mening. Videre har ikke denne institusjonen lov til å offentlig forklare og begrunne hvordan og hvorfor noens barn ble tatt bort», fortsetter Liene.

Det er nok arbeid for norske familier også

«Jeg møtte noen latviere som ikke likte å måtte være forsiktige når de drikker alkohol i nærvær av barn. Dessverre er det mange latviere som ikke liker det, men det er slik det er. Barn trenger ikke å se disse tingene. små trenger en trygghet, som forsvinner så snart ølboksene dukker opp”. Som Liene forklarer, er fokuset i Norge ikke bare på utenlandske barn og foreldre «Barnevernet» jobber også med norske familier år gammel han døde fordi hans mor sultet ham. Nå oppstår spørsmålet: hvordan er det mulig at det ikke ble lagt merke til på skolen, men det viser seg at fastlegen meldte fra om det, men et sted gikk det galt. Etter denne hendelsen har alle disse prosedyrene blitt betydelig intensivert,» forklarer latvieren situasjonen og legger til at etter hennes mening blir «Barnevernet» baktalt. Denne norske institusjonen tilbyr imidlertid familier alle muligheter til å gjøre opp for seg og få sitt barn; et annet spørsmål er om foreldre er klare til å gjøre det.

Reviderer barnevernloven

Elizabete Johansen, representant for Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet, kommer med en lignende kommentar: «Åtte av ti barnevernssaker er igangsatt av foreldrene selv. Foreldre har en tendens til frivillig å involvere disse institusjonene for å få hjelp og kunne beholde Familien sammen har den norske regjeringen opprettet en egen kommisjon med ansvar for en helhetlig gjennomgang av barnevernsloven. Målet med kommisjonen er å gjøre denne loven mer tilgjengelig, forståelig og moderne. I tillegg til de divergerende meningene, er situasjonen med lille Gabriel fra Litauen fortsatt uklar. Litauens utenriksminister Lins Linkevičs sier han vil gjøre alt for å få gutten tilbake, men innrømmer at forskjellen mellom de aksepterte atferdsnormene i de to landene mest sannsynlig har skylden og at litauere bør sette seg nøye inn i norske lover. før man forlater. For å forsvare rettighetene til litauiske mødre, vil aktivister arrangere en storstilt protestaksjon lørdag 7. februar i Oslo.

Kasjauns.lv / Foto: LETA

Osgar Glaziere

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *