Fra 1. januar neste år blir Den norske kirke offisielt skilt fra staten, selv om begge vil ha nære relasjoner. Vedtaket, som ble foreslått av Stortinget for åtte år siden, vil innebære at 1.250 prester og biskoper ikke lenger skal være statlige tjenestemenn oppnevnt av kongen, mens Den norske kirke ikke lenger skal være en statlig institusjon.

Mest lest

sannsynligvis en av Nostradamus sine mest utrolige spådommer om året 2024 begynner å gå i oppfyllelse i det britiske kongehuset. Hva forutsier den mørke profetien?

Hilse på

7 matvarer du aldri skal spise etter utløpsdatoen

Den islamske staten tar på seg ansvaret for skytingen i Moskva. Mulig årsak til angrep oppdaget. Hvordan irriterte Putin terroristene?

Les andre innlegg

– Vi opplever den største organisatoriske endringen siden reformasjonen, innrømmet Jens Peter Junsen, leder av kirkens landsråd. «Endringene vil skape et klart skille mellom kirke og stat,» la han til.

Noen mener imidlertid at skillet verken er klart eller åpenbart: «Vi oppnår ikke en reell utmerkelse. Denne gangen har Stortinget målt veien delvis, men ikke nok», understreket Kristina Miele, generalsekretær i Norsk Humanistforbund. Hun og andre peker på ordlyden som gjorde at parlamentsmedlemmer kunne komme til et kompromiss for åtte år siden: «Den norske folkekirken».

Lovforslaget vedtatt av parlamentet har i stor grad endret statens grunnlov. Setningen om at «den evangelisk-lutherske religion vil forbli statens offentlige religion» ble eliminert fra den. I stedet skrives det at «Den norske kirke, Den evangelisk-lutherske kirke, skal forbli Norges folkekirke og støttes som sådan av staten».

– Så lenge Grunnloven sier at Den norske kirke er den norske folkekirken og at staten skal støtte den, vil vi fortsatt ha en statskirke, understreket Miele. Han synes begrepet «folkekirke» er urovekkende fordi det konstitusjonelt binder nordmenn til et bestemt trossamfunn.

«På noen måter er det verre enn å knytte en bestemt religion til staten,» sa Miele.
Uttrykket «folkekirke» har også vakt bekymring i Den norske kirke selv.

«Da vi hadde en statskirke, dreide debatten seg om hvorvidt vi hadde en kirke der alt var bestemt av staten. Debatten med folkekirken handler om hvorvidt kirkens medlemmer bestemmer alt», forklarte Junsen og la til at kirkens bibelske grunnlag ikke uten videre kan stemmes over.

Forsker fra Forskningsinstituttet for kirke, religion og verdenssyn (KIFO) Pols Ketils Botvar understreker at flere forhold taler for bevaring av Statskirken. Han gjør oppmerksom på uttrykket «folkekirke» i Grunnloven, samt at finansieringen av Den norske kirke nesten utelukkende kommer fra staten og at lovene gir visse vilkår for denne kirken, i tillegg er det ansvarlig for å sørge for begravelser på det meste av landets territorium. «Men kirken er nå en uavhengig juridisk enhet,» la han til.

Mīle på sin side understreket at organisasjonen hun representerer vil fortsette å kjempe for et fullstendig og utvetydig skille mellom kirke og stat.

«Tiden er tydeligvis ikke kommet ennå. De viktigste politiske partiene ser ut til å være svært ukomfortable med dette. Jeg kan imidlertid ikke forestille meg at den nåværende situasjonen vil fortsette i 20 år,» la han til.

Temaer