Vær oppmerksom: artikkelen er publisert 8 år siden.

For 10 år siden dro en latvisk familie til det fjerne Norge: Andris, kona Sigita og 11 år gamle Helvijs, Andras adoptivsønn. I Norge tok paret imot sin første datter, Beatrice Siri. I juli 2010 ødela en tragisk ulykke livet til Baltrunki-familien.

Ulykken skjedde under kjøring i oppoverbakke inntil det plutselig begynte å skinne et lys i motgående kjørefelt. Det var en kollisjon og det var ikke noe å redde. «Så begynte jeg å skrike, er det noen i live, for kona mi satt ved rattet, og hun svarte bare bakfra,» forteller far Andris Baltruņkis til programmet «4.studija».

Sigitas hjerte sluttet å slå på sykehuset. I dag legger ikke Andris skjul på at smerte på den tiden vant over alle livets verdier. Han klandret seg selv for sin kones død og klarte ikke å tilgi seg selv for ikke å ha kjørt bilen den skjebnesvangre natten.

Andris innrømmer at han etter ulykken tenkte mer på seg selv enn på barna sine. Han jobbet utrettelig, jobbet overtid bare for å glemme. Han kom hjem først da barna allerede sov. For at Andris ikke var alene i sin ulykke, kom Sigitas mor, som døde, fra Latvia. Andres slektninger hjalp selvfølgelig også til.

En dag, da jeg kom hjem, var ikke barna der lenger. De ble fjernet fra skole og barnehage, forteller Andris.

Det lokale barnevernet tok broren og søsteren mer enn hundre kilometer unna de eneste nære menneskene i det store Norge. Tjenesten ble aktivert etter at Andras» adoptivsønn Helvija gikk på atferdsskole. Gutten hadde gitt seg selv et navn, så han ble kalt til å lede utdanningsinstitusjonen.

«Jeg kan ikke engang si ordene han brukte,» sier Andris, men Helvijs kunngjorde på skolen at faren hans lærte ham disse ordene. På spørsmålet «Slå faren din deg hjemme?» svarte Helvy bekreftende.

Etter tester bekreftet den sakkyndige at det ikke var tegn til at barnet hadde blitt slått, men til tross for dette måtte Andri tilbringe fire måneder i norsk fengsel.

Barna – 2,5 år gamle Beatrice og 11 år gamle Helvia – ble plassert i fosterfamiliens omsorg.

«Barn kan tas bort for ingenting, ingen er trygge. Årsakene er fulle av løgner som ikke kan bestrides. De påvirker fosterforeldre [valsts pabalstos], dette er enorme summer. Hvis du har to barn, kan du bygge et hus og bygge det opp igjen, forteller Andras mor, Ingrida Kalniņa, til programmet.

Helvy og Beatrice bor for tiden i to forskjellige fosterfamilier. I årevis har det vært to rettssaker for hvert barn separat. Helvij, som snart fyller 15 år, har sin ekte far Helmuts bosatt i Latvia, som kjemper aktivt for at sønnen skal komme tilbake til hjemlandet. Andris kjemper på sin side for datteren Beatrisi Siri.

«Latvia har allerede kommet med nødvendige kunngjøringer angående Helmut-saken. Den latviske ambassaden i Oslo har også gjort det, men sakene vil bli behandlet i en norsk domstol. Dette skaper ytterligere vanskeligheter for latviske myndigheter å gjøre noe mer, men de har Det er behov for å legge mer press på Norge for å returnere barna til foreldrene, og dermed hjelpe innbyggerne i landet deres, forklarer advokat Per Hermann Thori-Aamot.

«Den latviske ambassaden har vært involvert i denne saken siden 2011, det ble understreket at latviske myndigheter er i stand til å ta seg av barna, men vi må innrømme at vi ikke kan blande oss inn i norsk politi og rettsvesen. nødvendig for å identifisere de andre slektningene til barna,” fortalte konsul i utenriksdepartementet Evija Clause, leder for avdelingens konsulære assistanseavdeling, til programmet.

Lofoten regionrett skulle starte en sak 6. januar som ville gitt faren til 14 år gamle Helvija muligheten til å ta sønnen til Latvia, men retten ble utsatt på ubestemt tid. Selv om begge barna har latvisk statsborgerskap, forstår ikke lille Beatrice lenger et ord latvisk, mens Helvijs definerer seg selv som en ekte nordmann.

Rapporter en feil