Hva betyr et vakkert landskap skadet av naturkatastrofer?

Hva skjedde, hva kan det bety, hva betyr det hele? Dermed begynner Maria Monica Monsalve, journalist i det colombianske mediet «El País» (2023, 1. august), sin artikkel i det øyeblikket hun så polen etterlatt av en femtegrads orkan for første gang.

Er alt på grunn av klimaendringer? Når konsekvensene av en naturkatastrofe sees, er modellene laget av ikke-vitenskapsmenn og dataene fra deres analyser ennå ikke tilgjengelige, og til og med forskeres publikasjoner må vente i lange måneder. Videre forekommer uvanlige naturfenomener ofte i land der ingen data er tilgjengelig og det ikke utføres regelmessig forskning.

Sjekke nettsiden til initiativet anbefalt av journalisten og nyttig for journalistens arbeid Verdens værattribusjonder det er en analyse av klimaprosesser for alle kontinenter og anbefalinger for klimadekning i media, som MM Monselva om Colombia, fant jeg heller ingen dokumenter om Latvia eller Østersjøen.

Journalisten fra «El País» inviterer deg til å lete etter data og forstå hva historier om klimaspørsmål betyr i den vanlige informasjonsflyten.

For at nyheter om aktuelle eksempler, hvis konsekvenser er klare, ikke skaper enda mer forvirring, er hans første anbefaling å ikke begrense oss til observasjonen som har vært kjent i årevis, som gir gjenklang i nyheter, rapporter og politiske diskusjoner: «Det er egentlig ikke det. klart, vi er ikke sikre …». På den ene siden vil prinsippet om nøyaktighet kreve en forsiktig holdning, og avstå fra ubeviste påstander, men det er viktig å ta hensyn til virkningen av klimanyhetsinnhold på samfunnet og søke kilder til informasjon og ord som passer til alvorlighetsgraden av problem. situasjonen.

«Vi vet ikke de definitive svarene, det er ikke etablert ennå» – slike uttalelser øker publikums vilje til å følge klimaskeptikernes fornektende holdning.

Hvis man kun samler inn grunnleggende informasjon eller leser avisoverskrifter, kan slike setninger gi inntrykk av at klimaproblemet ikke eksisterer og at den aktuelle rapporten kun viser et unikt tilfelle. Videre kan det forsterke troen på at det ikke er konsekvenser for passivitet på klimaendringer. Så han råder journalister til å sette seg på jobb og sette seg inn i klimaforskning.

Det andre problemet gjelder informasjonskildene. Hvordan forklarer forskere og tjenestemenn intervjuet av media klimaproblemene? Journalisten minner om en studie (Lizarralde et al., 2021) der, ved å analysere data samlet over fire år i Haiti, Cuba, Chile og Colombia, dukket det opp alvorlige motsetninger mellom oppfatningen av klimaendringer hos innbyggere i områder utsatt for farlige naturfenomener og beslutningstakere. Blant ulike perspektiver fant forskerne at ifølge statlige representanter brukes midlene som trengs for å fremme økonomisk vekst for å forhindre klimaendringer, men innbyggerne tror at klimaendringer er

«en tilstand som avleder oppmerksomheten til myndigheter og mennesker fra andre umiddelbare daglige utfordringer som vold, kriminalitet, arbeidsledighet, matmangel og mangel på infrastruktur» (Monsalve, 2023, 1. august).

Denne studien tok også hensyn til politiseringen av problemet, når klimaendringer er assosiert med naturlige prosesser, uten å se effekten av politiske beslutninger og myndighetshandlinger på klimaet (Lizarralde et al., 2021). Derfor hjelper journalisters evne til å se konteksten til klimaspørsmål i funnene fra tidligere studier også offentligheten til å forstå sammenhengene mellom aktuelle nyheter og naturfenomener, økonomiske prosesser og politiske hendelser observert over lengre tid.

«El País»-artikkelen «Gjør klimaendringer orkaner sterkere? Her er hva forskere sier» var en av de mest leste. Folk er interessert i svaret på spørsmålet «hvorfor?», avslutter journalisten.

Men hans kollega, Lamez Omarier, foreslår at effektene av klimaendringer bør preges av hva som er viktig for mennesker og hva som kan gå tapt hvis problemene ignoreres. (Omarjee, 4. august 2023). Med dette mener han både kulturminner og unike, vernede naturområder som kan bli skadet eller ødelagt på grunn av ødeleggende flom eller andre fenomener knyttet til klimaendringer. Ethvert samfunn har noe viktig som bestemmer dets hukommelse, identitet og kulturelle verdier. Hvis vi kan koble risikoen for deres tap med virkningen av klimaendringer, hvis journalisten har lest forskning på disse spørsmålene, så vil det være lettere for publikum å forstå hovedproblemene, iht. Nyheter fra Sør-Afrika24 en ansatt.

Latviske medier – forbeholdt klimaendringer

De lange hetebølgene i mange europeiske land ga også latviske journalister muligheten til å forklare hva som skjedde i sommer. Det meste av materialet som er publisert de siste ukene i latviske medier angående uvanlig varme, regn eller flom inneholder også forklaringer fra latviske forskere, der klimaendringer er berettiget. Samtidig med dette problemet oppstår også fordommer, påvirkning av feilinformasjon eller antivitenskapelige taler i Latvia i politikken kommunikasjon.

Detaljert analyse av RSU-forskerne Vineta Kleinberga, Aleksandra Palkova og Elīna Dāce (2023) bidrar til å forstå den generelle holdningen som finnes i latviske og russiskspråklige meldinger fra de største latviske mediene. Den inkluderer både en gjennomgang av andre studier og data om situasjonen i Latvia. Forfatterne fant at i EU er det nettopp forskere og medier fra østeuropeiske land som fokuserer mindre på klima- og energispørsmål. Den passive holdningen kan forklares på ulike måter: for eksempel mangler polske medier ressurser og kunnskap om hvordan de skal dekke klimaspørsmål, og offentlig støtte mangler også, da publikum ikke er tilstrekkelig interessert i informasjon om klimaspørsmål.

RSU-forskeres data om klimarelatert innhold ble samlet fra 1. august 2020 til 31. januar 2021 i innholdet til fire nettmedier Delfi, Tvnet, Lsm.lv og bb.lv (Baltijas Balss) på latvisk og russisk. Ved å bruke ulike nøkkelord relatert til klimaendringer, som global oppvarming, miljøvern, naturkatastrofer og andre, ble 324 multimedieinnhold analysert.

Klimaspørsmål har vært i fokus for medias oppmerksomhet i denne perioden. En del av innholdet viser til den politiske kampen mellom Donald Trump og Joe Biden, nyhetene snakker også om klimaavtalen fra Paris. Ifølge forskerne reflekterer denne tilnærmingen de latviske medienes holdning til USA som en strategisk partner for Latvia, snarere enn en seriøs interesse for klimaspørsmål.

Mer enn halvparten (54 %) av forfatterne av artiklene analyserte rammer klimaendringer negativt, og assosierte dem med katastrofale miljøendringer.

I de andre artiklene behandles problemstillingen på en nøytral måte, i noen tilfeller blandet positiv og nøytral vurdering. 56 % av klimarelatert materiale knytter ikke dette problemet til Latvia, men 44 % inkluderer situasjonen eller kilder fra Latvia. Latviske medier, når de velger informasjonskilder, informerer hovedsakelig om klimaspørsmål fra politikernes synspunkt, mens de sjelden gjenspeiler forskernes eller samfunnets synspunkt.

Klimaendringene som er tilgjengelig på latvisk og russisk, er forskjellig. Sammenlignet med latviske nyheter, er en negativ vurdering av klimaendringer oftere observert i russiskspråklige nyheter, og dette temaet diskuteres sjeldnere i sammenheng med Latvia.

Blant meldingene i mediepublikasjoner er de mest populære anerkjennelsen av klimaendringer, internasjonalt samarbeid, meldinger om muligheter, mens meldinger om flukt, usikkerhet, teknologi og apokalypse er mye sjeldnere (Kleinberga, Palkova & Dāce, 2023)

Forskere finner at media spiller en aktiv rolle i å dempe klimaendringer. Imidlertid evaluerer den kritisk praksisen til moderne latviske medier når det gjelder å dekke klimaspørsmål, og fremhever risikoen for fragmentering av fortellingen og forenkling av temaet i en situasjon der klimaproblemene stort sett sees i en global kontekst, og skaper inntrykk av at disse prosessene er fjernt, diskuteres internasjonalt, men er ikke et «lokalt resonant tema» (Kleinberga, Palkova & Dāce, 2023).

Referanser:

• Kleinberga, V., Palkova, A., & Dace, E. (2023). Hvordan gjenkjenne det uunngåelige: Latviske mediefortellinger om klimaendringer. Miljøutvikling, 45100816, ISSN 2211-4645, Laset Her.
• Lizarralde, G., Bornstein, L., Robertson, M., Gould, K., Herazo, B., Petter, AM., Páez, H., Díaz, J.H., Olivera, A., González, G., López , , O., López, A., Ascui, H., Burdiles, R., & Bouchereau, K. (2021). Fører klimaendringer til katastrofer? Som borgere, akademikere og ledere forklarer klimarelaterte risikoer og katastrofer i Latin-Amerika og Karibia. International Journal of Disaster Risk Reduction, 58102 – 173, ISSN 2212 – 4209, Lest Her.
• Monsalve, M.M. (2023, 1. august). Journalister kan hjelpe til med å forklare klimaets rolle i ekstremvær, selv før alle dataene kommer. Nieman Lab. å vite mer Her.
• Omarjee, L. (2023, 4. august). For å få klimaendringene til å gi gjenklang hos publikum, koble dem til arv og kultur. Reuters Institute. For å få klimaendringene til å gi gjenklang hos publikum, koble dem til arv og kultur Reuters Institute for the Study of Journalism (ox.ac.uk)