Presidenten for Bank of Latvia minner om at oppgavene til kommersielle banker i feltet for å forbedre tilgangen til finansielle tjenester, inkludert lån, er klare og fortsatt relevante: høyere innskuddsrenter, lavere provisjonskostnader, aktive utlån i neste økonomiske vekstsyklus.

Kazaks innrømmer at det er forbedringer i denne forbindelse, men kommersielle banker har fortsatt mye å gjøre, fordi bankene trenger permanente, ikke kortsiktige forbedringer.

I motsetning til hva FNA hevder, truer ingen av disse oppgavene den finansielle stabiliteten, skriver Kazaks og slår fast at de tvert imot sikrer bærekraftig og vellykket vekst av økonomien og finanssektoren selv.

Problemet med finanssektoren er utilstrekkelig konkurranse, forklarer Kazaks, og understreker at skatter ikke kan forbedre den, men snarere forverre den. Uten konkurranse ville dessuten byrden falle på kundenes skuldre.

«Klope» mellom politikere og forretningsbanker er ikke i det latviske samfunnets interesse, skriver Kazāks, og understreker at politikernes beslutninger må være gyldige, ikke bare i dag, men også i morgen, og følelser er ingen god rådgiver.

Med @financelettonia Jeg avviser kategorisk beskyldningene i dagens kunngjøring @LatvijasBanka. Det ser ut til at forsvaret av offentlige interesser og @LatvijasBanka utholdenhet for sektoren «sliper kantene». Flere detaljer i morgen @tv3zinas «På 900 sekunder» (1/10) https://t.co/Ox5wJMdRt4

— Mārtiņš Kazāks (@martinskazaks) 16. august 2023

I følge presidenten for Bank of Latvia støttes forslaget fra finansdepartementet om regelmessig betaling av selskapsskatt (CIT) til banker, mens bankene bør fortsette å øke innskuddsrentene, redusere provisjoner og forbedre tilgjengeligheten av finansielle tjenester, inkludert lån.

Kazaks minner også om at Euribor er en internasjonalt anerkjent prisingsmekanisme for lån, og at dens administrative modifikasjoner skaper risiko for rettssaker, mens tilleggssatsene som bankene bruker på lån er bankenes valg selv og, som tar vare på den bærekraftige utviklingen av økonomien. , kan bankene frivillig redusere tilleggsrentene under uventet høye profittforhold.

Representanter for foreningen forklarte til LETA-byrået at de hadde bedt om en klargjøring av forslagene som er uttrykt av høytstående statstjenestemenn i det offentlige rom, samt kommunikasjon fra Bank of Latvia og Finansdepartementet om den beste måten å støtte låntakere eller fraværet av presis kommunikasjon, og erstatte det med uttrykk for akademiske meninger om ulike spørsmål uten at politikere og offentlighet har et klart budskap.

Foreningen sier at det er fremmet tre forslag i det offentlige rom om hva som bør gjøres angående boliglåntakernes situasjon under betingelsene for en økning i EURIBOR: Sett et EURIBOR-tak ved lov eller erstatt EURIBOR med en annen referanseverdi ved lov for en tidsperiode, for ved lov å fastslå at renten som er lagt til av långiver ikke anvendes, samt for långivere å redusere tilleggsrenten selv.