Rampen vil bli levert til den sørlige havnen i Paldiski i Estland av forskningsfartøyet «Viking Reach».

Om bord i forskerteamet er eksperter fra Estland og Sverige, samt to overlevende fra katastrofen. Etterforskningen gjennomføres av den svenske havarikommisjonen og det estiske sikkerhetsutredningsbyrået med støtte fra finske myndigheter og det norske selskapet «Reach Subsea».

Det ukelange leteoppdraget inkluderte å jobbe i vannet på havbunnen og ta prøver av forurensning nær et hull funnet i styrbord side av skroget.

Også fremhevet er deler av babord sideforing, som dykkere skar ut i 1994 for å utforske vrakets indre.

Vraket av fergen «Estonia» ligger på havbunnen på ca 80 meters dyp.

Den siste undersøkelsen brukte robotiske undervannsroboter (ROV) og andre teknologier som ikke var tilgjengelige i 1994; ingen dykkere ble brukt denne gangen.

Under oppdraget var det mulig å kutte og trekke ut en prøve av stål fra den skadede høyre siden av skroget og trekke ut deler av glasset og tetningen til kabinvinduet.

En fjernstyrt undervannsrobot inspiserte bildekket til «Estonia», inkludert betrakteren og rampekontrollpanelet plassert ved inngangen til bildekket.

Styrbord side av fergevraket fra utsiden og innsiden av bildekket ble også filmet.

Bildekket, inkludert visiret og rampekontrollpanelet ved siden av bildekkets inngang, ble inspisert av ROV, mens det ca. 40 m lange hullet i skipssiden ble inspisert både utvendig og innvendig av ROV.

Oppdagelsen av dette store hullet, sett i opptak fra 2020 som senere dannet grunnlaget for en Discovery Channel-dokumentar, har ført til fornyede spekulasjoner om årsaken til katastrofen og om hullet hadde dannet seg da det synkende skipet traff havbunnen, før eller etter denne hendelsen.

Kristjans Tabri, ekspert ved Tallinn University of Technology, konkluderte med at hullet i skipssiden mest sannsynlig var forårsaket da den 6000 tonn tunge fergen traff havbunnen etter å ha sunket.

Den fremhevede baugrampen til «Estonia» vil først bli plassert i et privat firmalager i Harju fylke. I fremtiden vil det estiske departementet for økonomi og kommunikasjon finne et passende sted å deponere rampen.

Forskningsoppdraget gikk også til vraket av «Estonia» i fjor sommer. Mer enn 40 000 bilder ble tatt ved hjelp av undervannsroboten.

KONTEKST:

Fergen «Estonia» sank en stormfull natt 28. september 1994 på ruten fra Tallinn til Stockholm. Det var 989 passasjerer og mannskap om bord. Bare 138 mennesker ble reddet, en av dem døde senere på sykehus. 852 mennesker døde eller forsvant, men bare 94 døde ble funnet. Også blant passasjerene var 29 latviske innbyggere, hvorav bare seks overlevde.

Det var den dødeligste katastrofen i Østersjøen i fredstid.

I 1997 konkluderte den mellomstatlige kommisjonen i Estland, Finland og Sverige med at fergen «Estonia» sank på grunn av designfeil, høy fart og storm. I følge den offisielle versjonen, på grunn av sterke bølger, brakk frontvisirdøren til fergen, og i løpet av minutter strømmet tusenvis av tonn vann inn i skipet og senket det.

I 2020, etter at kameramenn oppdaget et hull i siden av vraket, kunngjorde Estland, Finland og Sverige at de ville gjennomføre en ny etterforskning.

Rapporter en feil