Forfatter: Ilze est

Den mest leste

Regn av stjerner allerede i kveld! Den mest uttrykksfulle meteorregn er ventet de siste årene

Alvis Hermanis: I et annet land ville statsministeren som sviktet landet blitt sparket ut med en våt fille allerede i morges

Kvinner operasjonen kansellert fordi hun våget å si fra mot transkjønnet sykepleier: «Jeg er ikke redd for å si ifra»

Les andre innlegg

Det viser seg at selv dagens avanserte vitenskap og teknologi ikke kan garantere at alle som fortjener det får statsstøtte. Som nylig har blitt kjent, vises ulike sosiale grupper minimalt eller til og med ikke i det hele tatt i offisiell statistikk. Dette problemet har blitt fremhevet av en nylig unik Baltisk-omfattende studie «Revealing the Unseen: What offisiell statistikk ikke forteller oss om befolkningen og deres problemer».

1. juni presenterte forskere fra RISEBA School of Business, Arts and Technology forskningsdata om de usynlige – innbyggere som er sosialt og økonomisk ekskludert eller begrenset på grunn av inntekt eller livsstil. Forskningen ble utført i alle de baltiske landene, og konkluderte med at Latvia kan betrakte rundt 369 000 mennesker som usynlige. befolkning (27,6%), i Estland 178 tusen. (18,9%), i Litauen – 410 tusen. (20 %). Det videre målet er å stimulere en offentlig debatt, som involverer både forskere og frivillige organisasjoner samt statlige institusjoner med ansvar for sosialpolitikk i alle de tre baltiske landene.

Risikoen for å bli usynlig er forårsaket av ulike faktorer
Latvia har et stort antall og andelen usynlige, som skaper høy sosial spenning og potensiell risiko for budsjettet, er betydelig høyere enn i andre baltiske land. Vanlige faktorer for «usynlighet» er lav inntekt, lav økonomisk kompetanse og utilstrekkelig utdanning.

Ifølge Valters Kaže, viserektor ved RISEBA University of Science, førsteamanuensis, doktor i økonomiske vitenskaper, er hovedmålet med forskningsprosjektet «Invisible» å identifisere og karakterisere sosiale grupper som er vanskelige å identifisere på grunn av deres spesifisitet eller gjøre ikke vises overhodet ikke i den offisielle statistikken, men som av ulike grunner har vanskelig for å integrere seg i samfunnet og få det de trenger til hverdagen. Dette skyldes at de ofte ikke mottar sosial støtte fra stat eller kommune, da de av ulike spesifikke årsaker ikke har krav på det.

Valters Kaže gir et eksempel: «Det er mennesker som ofte har relativt lave inntekter, men som ikke mottar støtten beregnet på de fattige. For eksempel eier de en liten eiendom, kanskje de nylig solgte en skog og fikk en liten engangs økonomisk vinning, eller deres daglige inntekt er litt over terskelen for å kvalifisere for lavinntektsstatus. Det er mange forskjellige scenarier som fører til utvisning av disse personene. Noen av disse personene jobber ikke heltid av ulike årsaker, andre jobber i «skyggeøkonomien». For andre er utfordringene knyttet til fortidens utdanning som ikke møter behovene til dagens arbeidsmarked. På den annen side har det kommet uventede endringer inn i andres liv, som medfører komplikasjoner, for eksempel å bli den eneste forsørgeren i husholdningen. Det er ikke lett å se kombinasjonene av disse ulike demografiske faktorene og livsstilsfaktorene i statistikk, men deres tilfeldighet forårsaker alvorlige utfordringer i hverdagen til våre innbyggere.»

Forskningen som er utført setter ting i riktig lys
I følge hovedforskerne i prosjektet, Valters Kaže og Gatis Bolinskis, er det unike med dette prosjektet at forskerne innen forskningsfeltet har valgt å følge en ukonvensjonell vei, og utvikler en innovativ metodikk som kombinerer i et enkelt rammeverk studie av innbyggernes daglige problemer, økonomiske kompetanse og økonomisk atferd, samt spesifikk egenvurdering av ferdigheter og test av individers sosiale verdier.

Med deres hjelp ble det gjennomført omfattende nasjonalt representative demografiske undersøkelser samtidig i alle de tre baltiske landene for å sikre sammenlignbarheten av dataene også internasjonalt, samt gi anbefalinger innen sosialpolitikk på grunnlag av disse. V.Kaže sier: «Slike utformede forskningsverktøy har gitt oss muligheten til å snakke med folk ikke bare om hva deres faktiske inntekter og utgifter er, men også om deres opprinnelseskilder og beslutningsmotivasjon, så vel som utdanningen deres, og vi brukte målingen av verdi ved hjelp av den nå stadig mer internasjonalt anerkjente sosiale teknologien «Motival», som gjorde det mulig å forstå motivasjonen til befolkningen og å lage psykografiske portretter av sosiale grupper som tidligere ikke hadde blitt lagt merke til, samt å identifisere forholdet mellom deres oppførsel, beslutninger og levekår.»

Det er viktig å gjenkjenne situasjonen og ta vare på dens forbedring
Kombinasjonen av disse egenskapene er ikke synlig i den offisielle statistikken. Det lages derfor ikke ulike sosiale programmer for spesifikke sosiale grupper, som kun kan beskrives ved en kombinasjon av ulike demografiske og psykografiske faktorer. Forskere har lykkes i å avdekke ulike forskjeller innenfor ulike sosiale grupper, samt identifisere nye hittil oversett grupper.

For eksempel vil en av disse være lav- og mellominntektspersoner som en gang tok videregående eller yrkesfaglig utdanning, men som deretter ikke hevet utdanningsnivået eller kvalifikasjonen på minst ti år. Som et resultat møter de i økende grad dagliglivets utfordringer, men klarer ikke å løse dem, fordi inntekten deres er høyere enn de fattiges, men ikke engang tilstrekkelig til å motta finansiering ikke bare fra banker, men også fra långivere som ikke er banker. i krisetider Behov.

Utdanningsfaktoren og årsakene til at den enkelte ikke har fått det igjen er imidlertid ikke synlig i statistikken. Et lignende tegn på lav eller lite krevende utdanning i arbeidsmarkedet er også karakteristisk for andre grupper, som sosialarbeidere, en del av arbeidsledige og arbeidsufør. Disse lignende årsakene til deres situasjon karakteriserer en vanlig pedagogisk utilstrekkelighet til moderne behov og forener betinget disse beboerne i gruppen «Retardert».

En av hovedmekanismene for å forbedre situasjonen vil være finansiell og økonomisk inkludering av disse gruppene. Hvis disse menneskene blir ekskludert fra det økonomiske livet, mister de muligheter til å ta gode valg, og øker dermed risikoen for å ta dårlige beslutninger. Det videre målet for studieforfatterne er å stimulere til en offentlig diskusjon om usynlige sosiale grupper i samfunnet, som involverer både forskere og frivillige organisasjoner samt statlige institusjoner med ansvar for sosialpolitikk i alle de tre baltiske landene. Hovedoppgaven vil være å lete etter løsninger og komme med forslag til hvordan man kan lage en målrettet og rimelig støttepolitikk på nasjonalt nivå, da den ikke bare bør være basert på offisiell statistikk, men på en dypere forståelse av folks reelle behov og levesett. usynlig.

Forskningen til «Invisible»-prosjektet ble implementert i de baltiske statene våren 2023, i samarbeid med ledende akademiske institusjoner – RISEBA School of Business, Arts and Technology (Latvia), Tallinn University of Technology (Estland), Vītautas Dižā University (Litauen) )

Temaer