Forskere i Latvia jobber for tiden aktivt med en mer effektiv måte å deponere radioaktivt avfall på, spesielt radioaktivt vann. – Forskningen vår er fokusert på hvordan vi kan konsentrere dette radioaktive avfallet her, prøve å delvis behandle det og redusere den totale mengden av denne forurensningen som er lettere å transportere, sier Ingars Reinholds.

«Dette er avfall som er igjen i det tidligere territoriet til Salaspils atomreaktoren. All tilsyn og overvåking er utført, men siden metalltønnene [kurās radioaktīvais ūdens glabājas] kan korrodere over tid, er det fare for at dette vannet kommer inn i miljøet over tid», forklarte eksperten. Selv om det radioaktive avfallet ble fjernet fra det tidligere atomreaktoranlegget i Salaspils i 2004 og 2008 med støtte fra USA, har store lagre av radioaktivt vann er fortsatt lagret der, som ble brukt til å avkjøle reaktoren under driften.

En mulig løsning for å redusere mengden radioaktivt vann er celluloseacetat, som finnes i sigarettfiltre.

«En av måtene vi kan redusere denne mengden avfall her er å konsentrere den. Vi trenger en absorbent for å konsentrere. Vår grunnleggende idé er å bruke celluloseacetat som en matrise, som en absorberende masse for ulike filtre, inkludert beskyttelsesfiltrene, hvor en spesiell uorganisk sorbent som er i stand til å binde radioaktive isotoper ville bli immobilisert. For oss er faktisk dette celluloseacetatet en mulig løsning for å forbedre modifikasjonen av allerede kjente absorbenter», forklarte Reinholds.

Studien viste at ved å påføre den prøyssiske blå forbindelsen eller jernheksacyanoferrat, kjent i over 100 år og brukt for å beskytte mot radioaktivt cesium og tallium, på celluloseacetat, er det ikke bare mulig å oppnå absorpsjon eller konsentrasjon som kreves, men også å bruke dette celluloseacetat også behandlet i videre forskning, for eksempel som et materiale som vil være nyttig for beskyttelse av ansiktsmasker mot radioaktiv forurensning.

Foreløpig viser studier med små mengder radioaktivt vann høy effektivitet.

Imidlertid er det foreløpig ingen konkrete planer for innsamling og bruk av brukte sigarettfiltre for å samle opp radioaktivt vann. Reinhold forklarte at forskerne for tiden fokuserer på materialet som sådan og materialets egnethet: Celluloseacetat i seg selv binder ikke radioaktive forbindelser, det binder seg ikke, det binder seg bare til det spesielle stoffet som påføres materialet i dette. polymer, så denne studien er veldig komplisert. »

Reinholds sa at ideen om å bruke celluloseacetat i sigarettfiltre kom fra et storstilt mulighetsstudieprosjekt ved University of Latvia relatert til akkumulering og dannelse av mikroskopi. Forskere, i samarbeid med ulike latviske organisasjoner, som Green Belt, samt sigarettprodusenter og avfallsgjenvinnere, har lenge studert sigarettfiltre på grunn av forurensningen de forårsaker – en sigarettrøyker forurenser faktisk 7,5 liter vann. Potensielt, ettersom studien skrider frem, vil det teoretisk være mulig å bruke en forurensningskilde som er sigarettfiltre for å redusere radioaktiv forurensning.

Rapporter en feil