Selv om Norge er langt fra Ukraina, merkes konsekvensene av krigen også her i landet, forent med Russland av en grense på rundt 200 kilometer. Halvparten består av grenseelven Paselvíkas, mens grenseposten Storskog, 15 kilometer fra byen Hjirkenēs i Norge, er det eneste landinngangspunktet for russere til det europeiske Schengen-området.

Norge utsteder ikke lenger turistvisum til russiske statsborgere, men det er bekymringer i Europa og ved grensen om mulig ulovlig grensepassering og sabotører.

I januar, etter kampene i Ukraina, flyktet Andrejs Medvedev, den tidligere sjefen for «Wagner»-divisjonen, over den frosne Paselvík-elven til Norge. Han søkte politisk asyl der og ble varetektsfengslet for brudd på immigrasjonsloven. Som Medvedev senere avslørte for media, krysset han grensen ved å krysse piggtråd og løpe fra hunder mens han ble skutt på av russiske grensevakter.

Grenselven Paselvík er den nordligste grensen til NATO-alliansen og den eneste fortsatt offisielt åpne grensen mellom Russland og Europa. For tiden patruljerer grensevakter aktivt i omgivelsene – med båter, 4×4 snøscootere og til og med til fots.

– På begynnelsen av 2000-tallet spilte vi fotball her med russiske grensevakter, sier sersjant Lars Erik Gausen til nyhetsbyrået AFP. I dag hilser vakter på begge sider knapt på hverandre og ser på hverandres aktiviteter som hauker.

Sammenlignet med nabolandet har norske styrker en numerisk fordel ved grensen. Dette er fordi Russlands 200. motorriflebrigade og 61. marineinfanteribrigade, normalt stasjonert på den norske grensen, var blant de første som ble sendt til Ukraina, og mistet tusenvis av soldater der.

– Selv om situasjonen helt i nord er stabil, har konflikten i Ukraina vært en vekker for mange, sier Ingve Odlo, sjef for den norske generalstaben.

Odlo vurderte antallet soldater som for tiden er på andre siden av grensen som ubetydelig. Kolahalvøya i det nordvestlige Russland er også hjemsted for Russlands enorme nordflåte og det største atomarsenalet i verden.

I mellomtiden var Storskogposten inntil nylig et svært populært grenseovergangssted for sivile. Russere dro til Norge for å kjøpe bleier, syltetøy og annet forbruksmateriell, mens nordmenn dro til nabolandet for å fylle billig bensin.

Turistvisum utstedes ikke lenger til russere i Oslo, og mange grenseboeres dokumenter, som ikke krever visum etter den bilaterale avtalen, har utløpt fordi de ikke ble fornyet under pandemien.

Bare i juni krysset 5600 mennesker grensen, eller omtrent en femtedel av antallet som ble registrert tidligere år. De fleste som krysset var fiskere og personer med både norsk og russisk statsborgerskap.

Selv om EU har stengt havnene sine for russiske fartøy, ønsker Norge fortsatt russiske fiskefartøyer velkommen.

Oslo baserer denne sanksjonsfravikelsen på sin tidligere inngåtte avtale med Moskva: de to landene forvalter i fellesskap verdens største torskebestander i Barentshavet.

Hjirkenese er en av tre havner i Norge hvor russerne kan losse fangsten sin. Riktignok har media tidligere rapportert at Russland har utplassert aktiv spionasje nær oljeproduksjonsplattformer og undersjøiske kommunikasjonskabler i havet nær kysten av Norge, Danmark, Sverige og Finland. Under inspeksjonen av russiske fiskefartøyer ble det oppdaget radioer fra sovjettiden i flere av deres låste rom.

Byen har nære historiske bånd med Russland. Sammen med den danske øya Bornholm var denne norske regionen den eneste i Europa som sovjetiske tropper frivillig trakk seg ut av etter andre verdenskrig da de frigjorde den fra nazistene.

Mange gateskilt i Hjirkenės er skrevet på kyrillisk, og i første etasje i rådhuset viser en statue som feirer vennskapet mellom de to landene en norsk løve som danser med en russisk bjørn.

Rundt 400 innbyggere i Hjirkenēses har russisk statsborgerskap.

Den lokale økonomien er i stor grad rettet mot Russland og har begynt å avta raskt allerede under pandemien. Den fikk også et tungt slag etter krigen startet av Russland i Ukraina.

Den største private arbeidsgiveren, Kimek Group, som hovedsakelig betjente russiske fartøyer, har ikke lenger lov til det på grunn av sanksjoner. I den første permitteringsrunden ble en fjerdedel av selskapets ansatte permittert.

Oslo på sin side har forsøkt å hjelpe den lokale økonomien ved hjelp av 105 millioner kroner (9,3 millioner euro). Men i Hjirkenės frykter man at dette ikke vil være nok og at lokal ungdom vil slutte og kompetansearbeid også forsvinne.

Rapporter en feil