hvordan laste på nytt og unngå politiet? / Filmmanus

KORT OPPSUMMERT:

«Forbudt teknikk» gjennomførte et eksperiment for å finne ut hvor trygge disse lastene er for andre trafikanter, hva er sjåførenes ansvar, om vektgrensene for lasten overholdes, hvem som sjekker alt dette og hvor nøye.

Til dette formålet brukte programmet sin egen agent, som har erfaring med internasjonal transport av gods og passasjerer og alle nødvendige kategorier av førerkort, men som ennå ikke hadde kjørt tømmerbil.

Lønn – på papiret og i virkeligheten

Eksperimentet startet i januar med studiet av stillingsannonser. Valget er bredt, men det er til fordel for et av flaggskipene i denne sektoren – «PATA»-selskapet. Den tilbyr en jobb til en uerfaren person og lover opplæring før du begynner å jobbe. Lønn – fra 1700 til 3000 euro eksklusive skatter. I virkeligheten er det annerledes, som vi senere skal oppdage.

Ved signering av kontrakten forklarer de ansatte på «PATA»-kontoret bedriftens ordens- og sikkerhetsregler, opplæringen for å jobbe som tømmerhogger vil foregå sammen med den ansatte Egon (endre navn), som har jobbet i bedriften i ca. et halvt år, og at han snart slutter i jobben her.

Selskapet forplikter seg til å betale minstelønn – 620 euro brutto, og det vil også være bonuser.

«Som du lærer tjener du minstelønnsberegningen. Når du kjører alene tjener du som alle andre. 19 øre per kilometer og 52 øre per kubikkfot. Men du må regne med at hvis du kommer uten erfaring, vil de første månedene være ca. 1000 eller enda mindre, uansett hva som skjer [..] Med erfaring tjener en sjåfør i snitt 1500,- sier selskapets ansatte.

Egon bekrefter da at han «i hånden» mottar «fra 1,3 til 1,5» per tusen euro. Alt avhenger av logistikksom gis til «Latvijas Valsts meži», men de 3000 euroene som er lovet i kunngjøringen «på papiret» kan ikke tjenes inn her.

Kursbeviset kan «trekkes»

En tømmerbil trenger manipulatorlisens. Egon innrømmer at han ikke studerte noen kurs, men rett og slett kjøpte det. Et sertifikat ble utstedt i Egon av Ogre-selskapet – «Kursu bāze».

«Det ble bare tilbudt meg av ham, vi snakket, jeg ga det tilbake plasserJeg ga kortet og gjorde det.

All læring … det gjør jeg enheten Jeg lærte ingenting om å lære det. Om nødvendig kan jeg flytte den. Omtrent 140 euro».

Maris, «produsent»-sertifikatet anbefalt av Egon, sier at sertifikatet kan gjøres på et par dager, nyprisen er 180 euro.

I stedet koster for eksempel hydromanipulatorkurs på treningssenteret «Buts» i overkant av 84 euro. Kursene er fjerntilgjengelige, siste fire akademiske timer, forklarer den ansatte i «Buts».

Den «forbudte teknikken» gjelder for disse kursene, betal nødvendig beløp, men kursene overføres.

Når han ringer «Buts»-ekspeditøren, spør TV-agenten om han kan «hente» attesten og være stille. Den ansatte samtykker og sertifikatet ble oppnådd uten kurs.

Egon påpeker at ingen noen gang har bedt om å få fremvise sertifikat i skogen. Kontoret «PATA» innrømmer at sertifikatet er nødvendig «etter galochka» [ķeksīša dēļ]men noen sjåfører kjører også uten, men det kan bli problemer hvis det er kontroll.

Deretter, i et offisielt svar til programmet, sier «PATA»: «Alle ledere av tømmertransportører i «PATA»-gruppen har manipulatorlisenser. Hvis lederen ikke har en ved ansettelse, oppnås den innen den første måneder. [..] På den annen side bør de som ikke har erfaring med å kjøre tømmerbil og jobbe med manipulator personlig kjøre med en av de erfarne sjåførene til de tilegner seg faglige ferdigheter, inkludert arbeid med manipulator.»

Videre påpeker selskapet at «den nyansatte ikke velger om og når han skal begynne å jobbe selvstendig. Vurderingen av faglig kompetanse til den erfarne sjåføren som gjennomfører opplæringen er viktig for å ta denne beslutningen».

Riktignok forklarte Egon heller jobboppgavene sine, ble senere syk og forsvant et sted, men TV-agenten møtte aldri en erfaren sjåfør.

Jo mer du kjører, jo mer tjener du

Sjåførlønnen avhenger av kubikkmeter trær som leveres – jo mer du kjører, jo mer tjener du. På den annen side er det veiregler og vektgrenser. Tyngre last kan bli bøtelagt strengt.

For eksempel er instruksjonene til «PATA» som følger: 1) når du frakter «PATA» last, lastes maksimalt tillatte 52-54 tonn, mindre enn 30 kubikkmeter lastes ikke; 2) under godstransporten «Latvijas Valsts mežu», lastes 51-52 tonn, men ikke mer enn 35 kubikkmeter. Estiske og litauiske flyvninger bør ikke laste mindre enn 27-28 kubikkmeter, bøter her betales av selskapet, men

hvis straffer for å være overbelastet [smagāku] lasten vil være i Latvia, sjåføren må betale for den selv.

Latviske lover slår fast at totalvekten til en lastebil ikke kan overstige 52 tonn, straffer utløses hvis den overstiger 5%. For eksempel, hvis den totale massen overstiger 20 %, kan sjåføren bli bøtelagt 140-180 euro og kureren 430-700 euro. Det må også tas hensyn til maskinens aksellast. Straffene for overbelastning av aksler er også strenge.

«PATA» svarte imidlertid ikke på et offisielt spørsmål senere stilt av programmet, om det er et godt betalingssystem – å gi en lønnskomponent for kuber, og dermed indirekte stimulere en større lastemasse.

Ikke veldig rettferdig

Overbelastet last er dagens orden, innrømmer sjåførene fra forskjellige selskaper og lastinspektører ved forskjellige havner i Latvia.

«Det finnes slike «Jubergi», lovene gjelder sannsynligvis ikke for dem,» sier Vecmīlgrāvi landmåler.

I tillegg til å jobbe, søker «PATA»-programagenten også arbeid i andre bedrifter og forespørsler om lønn, lasthåndtering og bøter fra firmaer som «Stiga RM», nevnte SIA «Jubergs», «Krauzers», «ADLV» , «Virši AG», » GMG Transport». Totalt 15 ulike selskaper.

Det er også selskaper som er villige til å ta risiko og jobber lite ærlig for profitt skyld. For eksempel virker ikke «Virši AG» interessert i å følge loven: lastene er fulle, de ser ikke på skalaen, og sjåførene bruker fortsatt systemer for å deaktivere sjåførens arbeidstidsregistreringer i bilen, så de kan kjøre så lenge de vil. Sjåføren til dette selskapet er også i stand til å transportere store laster:

«Det svinger normalt, det svinger normalt. [..] Tilhengeren kastes inn i speilet, horn den ene veien, horn den andre. Det er best å ikke se.»

På den annen side er det i selskapet «GMG Transports» en tilleggsavgift for omlasting, og eieren av selskapet, Guntars Kalve, gir til og med råd om hvilke veier som er bedre å omgå politiet.

Kjører med en kurve eller betaler et «kickback».

Nesten alle bedrifter rapporterer sjåfører som melder fra om politikontrollposter i chatter. I følge sjåførenes beretninger gjør litauiske biler dette: de kjører i en kolonne, den første bilen blir enten ofret eller gitt til politiet, men alle de andre passerer etter å ha blitt overbelastet.

Sjåføren av det nevnte selskapet «Virši AG» forteller også hvordan han ble tatt av politiet i nærheten av Ķekava og betalte en «bestikkelse»:

«Jeg sover og jeg sover. Jeg har akkurat ringt 500 samtaler [..] Jeg dro til Ķekava, og trakk deretter pengene [..] Jeg ga dem en pakke [paciņu] tom sigarett.

Jeg spør: hvor mye har du der? Hvilket beløp? 200, 500? Stillhet. Vel, den andre, den større. [..] Jeg betalte, og eieren [vēlāk] kom tilbake».

På den annen side samarbeider selskapet «GMG Transports» med selskapet «Revosa», hvis hode «forlater med nettverk en gang hvert halvår, og så lukker de øynene for maskinene våre. [..] Han er en jeger, han tar et stykke ved, tar en god slurk og gir en konvolutt. Det er alt. At «Revosa» Gincha selv er en eks-politimann, de har sine koder og sine basarer».

Eieren av selskapet «Revosa» er Đirts Vēsmiņš, men Guntars Driņkis jobber som aktor, dvs. leder.

En annen sjåfør viser på sin side hvordan man deaktiverer bilens timingsystem eller forvrider og justerer fartsskriverdataene etter behov. Vi snakker mer om dette i neste episode av «Forbidden Technique» neste uke.

Shirley Hawarde

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *