En ting er å rope høyt om den latviske levemåten, men en annen ting er å forsvare interessene til latviske gründere på den internasjonale scenen, hvor det står opptil 15 millioner investeringer og årlige overskudd på rundt 165 millioner euro på spill. Dessverre tvang mangelen på forståelse av situasjonen, mangelen på dybdeforståelse eller andre grunner lederen av utenrikskommisjonen til Saeima, Rihards Kol, til snarest å legge fram endringer, hvis essens er beskyttelsen av latviske menn. næringsinvesteringer.

For å gjøre det lettere å forstå essensen av saken, en liten beskrivelse av situasjonen.

Langt, langt unna, i Polhavet, mellom Barents- og Grønlandshavet, ligger Svalbard – en øygruppe av øyer som tilhører Norges territorium, og som har en spesiell internasjonal status. Kysten av Svalbard er også kjent som et svært rikt fiskested: torsk, rød havabbor og andre verdifulle fiskearter. I tillegg ble det startet åpent fiske etter snøkrabbe i Barentshavet rundt 2014, hvor også det latviske selskapet «North Star» deltok aktivt. Det arktiske krabbefisket blomstret, det kommersielle potensialet ble anslått til én milliard euro i året. Og, som noen ganger skjer, der det er mye penger, oppstår det forskjellige interesser og krangler.

Som en skorpe i tilfellet Latvia kjenner vi det beryktede «krabbens tilfelle», da den norske kystvakten tilbakeholdt et av skipene «Senator» til selskapet «North Star». Fartøyene ble pågrepet mistenkt for brudd på internnorsk regelverk, som forbyr fiske etter arktisk krabbe på norsk kontinentalsokkel, med mindre det gis særskilte tillatelser til norske fartøy. Fartøyet hadde ikke en slik spesiell tillatelse, men det hadde et absolutt offisielt fiskekort for arktisk krabbe utstedt av EU i norsk territorialfarvann. I dette tilfellet har det latviske fiskeselskapet (eier av skipet «Senator») innledet flere rettslige prosesser, hvor tvisten er under vurdering i forbindelse med beskyttelse av investeringsinvesteringer i Norge fortsetter til nå.

Siden 2017 har det pågått en utveksling av diplomatiske notater mellom Norge og EU, der EU indikerer retten for EUs medlemsland til å utstede fiskefartøykonsesjoner og til å fiske snøkrabbe på Svalbards fiskefelt i henhold til Svalbardavtalen som er inngått. i Paris i 1920, som også Latvia sluttet seg til. På den annen side understreket representantene for Norge at tildeling av fiskekort for arktisk krabbe på Svalbard oppfattes som en direkte trussel mot Norges territoriale suverenitet, siden implementeringen av fiskemulighetene for arktisk krabbe (inkludert utstedelse av fiskekort) på Svalbard fiskesoner kan bare skje etter samordning med Norge. Videre har Norge valgt å samarbeide med Russland, noe som begrenser muligheten for EUs fiskere til å bruke det rike fiskefeltet.

Dette er selvsagt ikke bare en enkeltfartøytvist og bevisst eller misforstått fiske i norske farvann. Husk at dette er en fiskeindustri verdt rundt en milliard euro i året, og de viktigste slukerne er EU, Norge og Russland også. Som et resultat kunne hver part gjøre krav på omtrent en tredjedel av den deilige snøkrabbekaken.

Det latviske landbruksdepartementet har uttrykt bekymring for hva som skjer med lederen av Saeima utenrikskommisjon, Rihards Kol: «Norge har i det siste hele tiden iverksatt tiltak og handlinger som forverrer situasjonen til EU-fiskerne, inkludert i nært samarbeid med Russland. Derfor insisterte Norge på årsmøtet til Nordøst-atlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) i London i november i fjor på et forbud mot å samle sekker brukt i rekefiske. ble også vedtatt av NEAFC med flertall.EU-landene tok en svært aktiv holdning mot denne avgjørelsen, og sier at Det internasjonale maritime forskningsrådet (ICES) ikke anser disse posene som skadelige fiskebestander og foreslår ikke å forby bruken av dem, sier det latviske landbruksdepartementet i en rapport om situasjonen for norske fiskerier. samarbeid til leder av Saeima utenrikskommisjon, Rihards Kol. , «samtidig, under NEAFC-møtet, innhentet EF og Latvia ganske overbevisende bevis på at Norge ikke selv har forbudt bruk av disse fangstsekkene i sine farvann for sine fiskere, men har også samarbeidet aktivt og blitt enige med aggressoren Russland om fremme av et slikt forslag på årsmøtet i NEAFC (tidligere inkludert i oktober i protokollen til deres gjensidige avtale). Tatt i betraktning den nåværende isolasjonen av Russland i internasjonale organisasjoner i beslutningsprosessen, forslaget til Adopsjonen av denne negative beslutningen fra EU er presentert og forsvart av Norge». I brevet fra Landbruksdepartementet heter det også at «for tiden føler et stort antall EU-medlemsstater det negative presset som eksisterer i forholdet til Norge i fiskerisektoren og har tydelig gitt uttrykk for sin angst og misnøye med utviklingen av hendelser i ulike møter.Til slutt, på EUs landbruks- og fiskeriministres råd, holdt fra 11. til 13. desember i år i Brussel, uttrykte kommissæren for miljø, maritime saker og fiskerier V. Sinkevičius bekymring for de siste trendene i utviklingen av dette. Han bemerket at det er helt klart at EU ikke bare kan følge beslutningene til Norge, som det tar for Russland og sammen med Russland.Det er indikert at EF informerte Norge om hans holdning og den uakseptable situasjonen i Norges samarbeid med Russland. .»

At slik oppførsel egentlig ikke er i tråd med ulike internasjonale avtaler er nok noe Norge er ganske tydelig klar over. Når de innser at en slik aksjon kan koste nordmennene selv hundrevis av millioner i erstatning, opptrer de som den store norske sjakkspilleren Magnus Carlsen, og tenker flere trekk fremover.

Nemlig, hva garanterer sikkerheten til begge lands investeringer? Det stemmer, avtalen, eller mer presist «Avtale mellom regjeringen i Republikken Latvia og regjeringen i Kongeriket Norge om fremme og beskyttelse av gjensidige investeringer.» Dersom den internasjonale domstolen anerkjente offeret for det latviske selskapet «North Star», måtte nordmennene kompensere for tapene. I tillegg ganske mye søksmål – opptil 400 millioner. Dersom den rettslige behandlingen skulle få et ugunstig utfall for norsk side, vil det derfor være viktig at den nevnte avtalen om beskyttelse og sikkerhet for investeringer ikke lenger var gyldig.

Dermed tilbyr Norge, som en inkarnert sjakkspiller, latvisk side (og ikke bare Latvia, men også Estland, Polen osv.) å si opp kontrakten, og det med spesielle betingelser fra norsk side. Det vil si at i tilfelle brudd på kontrakten, vil den også fastslå at «inndragsklausulen» i kontrakten, som utvider beskyttelsen av investeringene som er gjort frem til oppsigelsen av kontrakten, ikke har noen juridiske konsekvenser for ytterligere ti år. Dette er vesentlig i dette tilfellet, for dersom det latviske selskapet «North Star» i «krabbesaken» ble anerkjent som skadelidt, så ville det ikke ha krav på erstatning for skader, fordi det ikke ville være grunnlag for det.

Mens andre land vurderer om et slikt norsk tilbud er ulønnsomt, aksepterer det latviske statsråd i en lukket sesjon (14.07.22), uten at landbruksministeren representerer fiskerinæringen, tilbudet fra Norge om å si opp kontrakten under spesielle betingelser. . Utenriksdepartementet i Latvia (27.07.22) skyndte seg å bekrefte at Latvia aksepterer tilbudet. En kontrakt uten videreføringsklausul på 10 år ville faktisk bety at den latviske staten ville gjøre sine gründere en «bjørnetjeneste»: De 20 millioner euro i investeringene som latviske gründere for tiden har investert i Norge ville i realiteten forbli ubeskyttet. Var det noen konsultasjoner med økonomi- og landbruksdepartementene før en så viktig beslutning ble tatt? Setter ikke det North Stars søksmål i fare, som ikke er over ennå? Det som er viktig er at oppsigelsen av den nevnte internasjonale avtalen om gunstige forhold for norsk side kan gjøre det vanskelig for LV å kjempe for fiskemuligheter i Svalbard-skjærgården, spesielt når det gjelder snøkrabbe. Den europeiske union har forresten gitt Latvia 11 lisenser for krabbefiske. Og det er en ressurs som tilhører Latvia, som i monetære termer er på rundt 165 millioner euro i året. Hvorfor ønsker Latvia å nekte eller komplisere situasjonen for sine gründere når det gjelder rettighetene som følger av Parisavtalen fra 1920, som LV sluttet seg til i 2016 – rett før konflikten med Norge?

Lovutkastet «Om avtalen mellom regjeringen i republikken Latvia og regjeringen i kongeriket Norge om oppsigelse av avtalen mellom regjeringen i republikken Latvia og regjeringen i kongeriket Norge om gjensidig investeringsfremme og beskyttelse» er kommet på dagsordenen til Saeima utenrikskomité, der, merkelig nok, lederen av utenrikskomiteen, Rihards Kols, raskt presset på. I mellomtiden pågår rettsforhandlingene i «krabbesaken» fortsatt i London ved International Centre for Settlement of Investment Disputes. Hvis oppsigelsen av kontrakten skulle skje i gjeldende versjon, ville investeringene til «North Star» på 13-15 millioner euro være i fare, mens de totale investeringene til Latvia i Norge – 20 millioner euro. Hvis investeringsavtalen skulle bli avsluttet, ville North Stars siste dråpe være å gå til norske domstoler, men det ville ærlig talt være den mest fåfengte øvelsen.

Det er ikke klart hvorfor Latvia skal skynde seg å avslutte hverandres rett til å vise til den ugunstige behandlingen av latviske investeringer i Norge, spesielt med tanke på den pågående gjennomgangen av tvisten basert på internasjonalt bilateralt grunnlag med Norge.

Utenrikskomiteen bør revurdere før den sender rettsakten til Saeima for avstemning, og komiteens leder, Rihards Kol, kunne virkelig vise sin nasjonalpatriotiske holdning ved å forsvare våre fiskere mot nordmennene, som fortsatt broderer seg med russerne. side i denne vanskelige situasjonen.