Latvia har muligheten til å være blant de seks beste lagene i hockey-VM, men det trengs et organisert og fremtidsrettet hockeysystem i landet, sier tidligere hovedtrener for det latviske landslaget Ēvalds Grabovskis i en samtale med byrået for trykk LETA.
Det har allerede blitt rapportert at det latviske hockeylaget vant bronsemedaljer ved verdensmesterskapet, slo USA 4:3 på ekstraomgang i den finske byen Tammerfors og vant medaljer for første gang i en konkurranse på dette nivået. Grabovskis påpeker at det ikke er like mange hockeyspillere i landet sammenlignet med de store hockeylandene, men kvantitet betyr ikke automatisk kvalitet. Kvalitet bestemmes av «arbeid, holdning, disiplin, selvoppofrelse, moralske egenskaper, representasjon av sitt land, ønske om å gi det hele sin styrke».
Han merker seg flere retninger hvor det bør jobbes og sier at det latviske hockeyforbundet (LHF) bør tenke på en fremtidsrettet utviklingspolitikk for sporten. «Vi må tenke mye på organiseringen av arbeidet her i Latvia, på å lage et system som ikke oppmuntrer folk til å dra og søke lykken andre steder,» sier Grabovskis. Han mener ungdomsarbeidet holder ganske høy kvalitet i starten men senere forlater spillerne landet.
Han nevner også studentidrett, som kan bidra til å holde spillere i sporten, og minner om at i begynnelsen av latvisk hockey var «Universitäts Sports» et av de beste hockeylagene i landet og at senere universiteter også drev med denne sporten. «Jelgava kan bli et studentutviklingssenter. Ventspils og Liepāja kan ha de samme mulighetene,» sier den 82 år gamle hockeyspesialisten.
«Det er vanskelig å bedømme hærens engasjement i hockey», nevner hockeyspesialisten det neste mulige aktivitetsfeltet. Husk at selv i sovjettiden ble latviske hockeyspillere oppdratt i hærsystemet, Riga «Dinamo» trakk dem inn i hæren. «Den økonomiske byrden må fjernes fra foreldrene fordi den begynner å bli uutholdelig. Vi kan ikke stole på at de som er i stand til å bære den økonomiske byrden gir de beste resultatene,» påpeker Grabovskis et viktig poeng.
Han nevner også viktigheten av å utvikle regional idrett, og sier at på landslaget er for eksempel Andris Džeriņš fra Aiviekste, Uvis Balinskis – fra Ventspils, Mārtiņš Cipulis – fra Cēsis. Husk at regional utvikling startet da hockeyhallen ble bygget i Liepaja i 1998, da OL-sentrene i Ventspils, Liepaja, Valmiera og hallen i Jelgava ble bygget.
I løpet av de sovjetiske årene var turneringene «Golden Puck» og «Leather Ball» populære blant barn og unge, det var felt i nærheten av boligmyndighetene, som nå har blitt til parkeringsplasser, en annen uorganisert kilde til hockeyspillere fremhever uttømmingen av hockeyspillernes kilde, og legger til at kun idrettstalentene har hardnet til i disse konkurransene, men barna har hatt det fysiske temperamentet for livet, for hæren, som nå har vanskelig for å fylle rekkene .
«Vi må kjempe om posisjoner i hockey. Grunnlaget for dette kan være organiseringen av for eksempel klubber med en komplett struktur, med spesifikke finansieringsmuligheter,» peker Grabovskis på konkurranse ikke bare med andre idretter, og legger til at disse problemene er ved å tatt opp i Sveits, Finland, Norge og andre land og at denne erfaringen bør brukes i Latvia, fordi «foreldre vil ikke kunne bære alt på skuldrene». – Sport er ikke en helhet som handler på egen hånd, men en nøye organisert prosess for å oppnå et resultat, heller enn å lure på om vi noen gang vil klare å gjenta årets suksess, sier Grabovskis.
Han mener at Latvias muligheter tillater det å kjempe om en plass blant de seks beste, og nå forstår latviske hockeyspillere at tiende- og ellevteplass i verdensmesterskapet ikke er slutten på drømmen. «Det var spillere og trenere som snakket om de stedene da vi var fornøyde med dem. Nå ser vi at vi kan sikte mot høyere posisjoner og dette er ikke en utopi», understreker Grabovskis viktigheten av bronsemedaljene som ble vunnet.
Grabovskis på VM-medaljer: Flott – det var det vi ikke turte å drømme
Han bemerker at latvisk hockey har en rik historie, fra førkrigsårene, fortsetter med hovedlaget i Riga «Daugava», med ankomsten av Viktor Tikhonov til Latvia og fremveksten av «Dinamo», som førte til 18 år i toppen av Sovjetunionen. «Han la også grunnlaget for hvorfor det latviske landslaget spilte så bra, kom inn i verdensmesterskapets topptur og fortsetter å spille der», sier den latviske spesialisten som jobbet som hovedtrener for Dynamo by Riga i seks sesonger. «Generasjoner har endret seg, men ånden og auraen har holdt seg. Denne suksessen bidrar bare til vår selvtillit og engasjement.»
Han understreket nok en gang behovet for forsiktig ledelse: «Trener Harija Vitolinas alene er ikke nok. Vi trenger god ledelse av det nasjonale hockeysystemet, der det åpenbart er problemer.» Rīdzinieks Grabovskis ledet det latviske landslaget i verdensmesterskapet i 1995, der Latvia endte som andreplass i gruppe B, og klarte ikke å kvalifisere seg til den sterkeste konkurransen.
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»