«Vi hadde omtrent ni personer i klassen, og jeg husker første gang jeg gikk inn i disse rommene, det var interessant å plutselig gå inn i 50 mennesker, et så stort publikum, fantastiske kolleger.»
Pappa oppdro praktisk talt den talentfulle gutten på egenhånd. Han er ambulansesjåfør og tjener penger som vekter. Å sende sønnen min til Riga for å studere ville ha vært utfordrende, på grunn av de høye kostnadene, hvis det ikke hadde vært for stipendet fra Vitols Foundation.
«Jeg kommer fra en familie med enkle mennesker… Det er vanskelig å leie et område i Riga. Økonomisk vanskelig. Selv 100 euro for et rom er ingenting lenger… mer enn 150, 200 og mer. Og næring, bare mat. Ser man på prisene på mat, med alle tilskuddene, bør man kjøpe det billigste, selvfølgelig, ikke det verste, ikke alltid alt billig er dårlig, sier stipendmottakeren til Vitolu-stiftelsen.
Øynene til Egil lyser opp når han forteller om lidenskapen for å samle.
Gutten begynte å legge merke til verdien av gamle ting i en alder av 13 år, da han så sin første platespiller på et museum. En samling av lydlandskap har begynt. Dette ble fulgt av en interesse for ulike kunststiler innen arkitektur, design. Favoritt tidsfordriv nå er loppemarkeder og antikvitetsbokhandlere.
«En interessant bok, for her er Madernieks» autograf… Selvfølgelig vil folk si at informasjonen er utdatert, men stilen, hvordan folk forsto verden, hvordan den ble forklart. Historien er en fantastisk mulighet til å reise, selv om du aldri har vært det. Stort sett har jeg bare vært i Baltikum, men jeg liker å reise mer gjennom bøker.»
I Egils samling er de fleste bøkene, men det er også noen interiørgjenstander, som denne sølvsukkerskålen fra mellomkrigstiden, eller en leirdekor som bare han kunne se verdien.
«Dette er Poles kunstverk, hun var en kunstner fra Riga Porselensfabrikk, jeg fant henne på Āgenskalns marked. Jeg ble veldig imponert over dette kunstverket. Jeg leste inskripsjonen «Pole» og forsto jeg hva historien handler om? Kanskje personen visste ikke engang hvordan jeg skulle lese… Jeg betalte 2,50 euro, og jeg benet meg uansett», sier stipendiaten fra Vitolu Foundation.
Vel, gutten begynte også å samle på møbler. En stol, en kommode og andre verdisaker ville bli reddet fra søppelfyllingen, det viktigste – med en historie.
«En gang gikk jeg forbi St. Johns kirke og det var ødelagte stoler, og jeg ringte presten og spurte, kan vi få en stol? Det galeste er at stolen er der, men jeg så at stolen lå i søpla. Jeg er tilbake, det er ingen plass, kroppen forblir. Som i boken «12 stoler» er du ikke ute etter diamanter, men etter eventyr».
Dyktige ungdommer som har fått hjelp til å få det viktigste, utdanning. I løpet av Vitolas-stiftelsens eksistens er det allerede nesten 5000 av dem og mer enn 18 millioner euro har blitt utbetalt i stipend.
«Typisk alkoholutøver. Subtilt sjarmerende sosiale medier-elsker. Freelance zombie-forsker. Popkultur-banebryter.»