«I noen år nå har det fisket, som nettopp er småskala kystfiske, forsvunnet fra kysten. Fiskeværene forblir tomme», sier Andris Cīrulis, fisker og leder av foreningen «Mazjuras zvejnieki».

Fiskerne sier selv at yrket sakte dør ut, men av ulike årsaker. Et stort problem er generasjonsskiftet. Etter hvert som de erfarne fiskerne blir gamle, er det ingen som erstatter dem, da barna velger lettere jobber. Men å starte alt fra bunnen av er nesten umulig for en ung fisker.

Jurďis Elsons, en fisker fra Upesgrīva, sier: «For det meste går alt dette i arv fra generasjon til generasjon. Det er ingen innspill fra utsiden, fordi arbeidet er ganske vanskelig og krever mye forståelse. Man må vite hvordan man syr disse nettene, lag dem, vet hvor de skal plasseres, når. Den som kjemper, den sterkeste, vil overleve. Og du kan tiltrekke deg unge mennesker utenfra bare ved å støtte dem. De selv vil ikke gå inn i hodet deres. Fordi investeringen er stor nok, men etter det er det ingen fortjeneste».

Fiskere tror at dagens situasjon ville vært mye bedre hvis kystfiskeyrket i Latvia ikke hadde blitt neglisjert på mange år – bare i fjor ble det åpnet et program for å støtte kystfiske for første gang, men godkjenningen av prosjekter går fortsatt veldig sakte. .

Cīrulis påpeker: «Både det vanlige og nye europeiske regelverket knyttet til grønn politikk sier at småskala kystfiskere skal få 100 % støtte, som et mer bærekraftig og grønt fiskemiljø. Hvis det implementeres i vårt land også vil alt være normal.»

Men penger og ulike hjelpemidler har så langt ikke klart å løse en annen bekymring for fiskerne: selene, som fortsetter å ødelegge garnene og spise fangsten.

«Hvis det ikke var for selene, ville fangsten min vært minst det dobbelte. I det minste. Kompensasjon kompenserer for noe, men ikke alt. De kan ikke beregne inntektstapet, de kan ikke beregne fisken jeg ikke fanger fordi de er sel, sier Edgars Zviedris, en fisker fra Saulkrasti.

Landbruksdepartementet mener støtten brukes både til erstatning for skader forårsaket av sel og til utvikling av yrket. For eksempel kan hver fisker nå kreve 30 000 euro, som kan brukes til fiskeutstyr eller for eksempel til bygging av brygger. Samtidig må også fiskerne selv tenke på hvordan de kan tjene penger på den tradisjonsrike næringen.

«Selvfølgelig foregår det et slags generasjonsskifte, samt en tankeendring, at her kan man tjene penger ikke bare på fisk, men på prosessen. Jeg vet hva folk fra Riga vil ha når de skal til kysten Gå til sjøen og stå på en båt i knedype støvler er noe som lenge har vært ukjent i Vesten. Og det er noe vi godt kan selge ikke bare til utenlandske turister, men også til latviske turister,» sier Landbruksminister Didzis Šmits («sammenslått liste»).