Mengden av arbeidsskattebyrden på gjennomsnittslønnen i Latvia er bare litt lavere enn nivået i Finland og Sverige, men det er langt fra velferden til skandinaviske borgere, mens vår kjøpekraft er nærmere Romania eller Bulgaria. Konsekvensene av en slik dissonans vil være katastrofale i det lange løp.

De høyeste arbeidsskattene i de baltiske landene

Arbeidsskattebyrden på gjennomsnittslønnen i Latvia i 2021 var 40,5 %, til sammenligning – 38,1 % i Estland, 37,6 % i Litauen, ifølge OECD-data. Det er betydelig at Litauen, med en mindre byrde i økonomisk utvikling, har gått forbi Latvia, som nå er det siste i Baltikum. Et uoverkommelig gap i økonomisk utvikling skiller oss fra Estland, hvis skattebyrde på arbeid alltid har vært lavere. Latvia var og er blant de tre beste i Nord-Europa når det gjelder alvorlighetsgrad av arbeidsskatt. Ironisk nok, men kanskje heldigvis for oss, i Estland og Litauen økte belastningen av disse skattene litt i 2021, og lukket konkurranseevnegapet i de baltiske landene, men Latvia ligger foran Estland med mer enn to prosentpoeng og Litauen fortsatt mer enn tre prosentpoeng.

Verre, jo tyngre skattetrykket

Vi er nå på vei inn i grepet av en ny økonomisk krise. Det er varslet lavkonjunktur, så det er verdt å se på opplevelsen. Latvia har tatt tak i den forrige økonomiske krisen ved å øke skattetrykket på arbeid. I 2009 var den 40,9 %, i 2010 steg den til 44 % og i 2012 nådde den 44,3 %

Samtidig forlot et stort antall mennesker landet. Jo flere det er, jo høyere skatter. Utrolig, men et faktum basert på data: Latvia rammet av krisen 2010-2013. den hadde det høyeste skattetrykket på gjennomsnittslønnen i hele Nord-Europa! Denne handlingen forsterket resesjonen ytterligere og forlenget utvinningstiden, mens Litauen og Estland fant muligheter til å balansere behovene til befolkningen og statsapparatet og holdt skattene på sitt tidligere nivå.

Velstand er ikke direkte relatert til byrde

Velstandsnivået i Norden er det høyeste i verden. Norge og Danmark kjemper om førsteplassen, Finland og Sverige om tredje og fjerde. Sveits – femte. Velstand måles ved en rekke parametere og ved komplekse metoder basert ikke så mye på pengemålinger som på tenkning, holdninger, et gjennomtenkt og innbyggervennlig system basert på utdanning. For eksempel ligger USA på 20. plass på velferdsrankingen, mens Latvia er på 30., kun etterfulgt av Polen – 36. plass, iht. Legatum Prosperity Index. Det vil si at det er ensidig å legge kun mengden av statens inntekter til grunn for å skape velstand.

I 2021 er arbeidsskatten på gjennomsnittslønnen bare 35,4 % i velstående Danmark og 36 % i Norge. Et interessant bilde kan observeres i Sveits, hvor skattetrykket på gjennomsnittslønnen har svingt mellom 21,86 % og 22,9 % de siste 20 årene.

OECD-data viser at siden 2000 har skattebyrden på arbeidskraft på gjennomsnittslønnen i Irland holdt seg rundt 10 prosentpoeng lavere enn i Latvia. Kort før krisen – i 2007 – ble skattetrykket i Irland redusert til 28,1 %, mens det i Latvia på den tiden steg til 43 %. Det viser seg at selv med en lavere skattebelastning på arbeid, kan landet utvikles med suksess og nå 12. plass på listen over de mest velstående landene i verden.

Det betyr at det ofte hørte postulatet i Latvia – vi skal ikke bygge velstand med lave skatter – ikke stemmer overens med det man ser andre steder. Dessuten blir dette postulatet omstøtt ikke bare av Irland, men også av mange andre land.

Rike skandinaver letter byrden

Det er ubestridelig at skattetrykket på arbeid i Sverige og Finland er høyere, henholdsvis med 42,6 % og 42,7 %, enn i Latvia – 40,5 %. Sveriges skattebelastning var imidlertid 50,1 % i 2000, men i 2021 vil den bare være 42,6 % – en nedgang på 7,5 prosentpoeng, i Finland en tilsvarende nedgang fra 47,5 % til 42,6 %, i Danmark fra 41,5 % til 35,4 % , men i Latvia var den 43,2 % ved begynnelsen av århundret og er nå 40,5 %, selv om den i 2020 var 42, 3 %. De skandinaviske landene har redusert skattetrykket på gjennomsnittslønnen betydelig, som er forskjellig fra vår.

«Hvis vi vil ha en skandinavisk levestandard, må vi betale mer i skatt,» kan latviske politikere kort beskrive kontroversen om arbeidsskatt.

Ifølge OECD-data er skattene våre nesten de samme som i Skandinavia, men osten er med folks inntekt. Dessverre er kjøpekraften i Latvia tilstrekkelig Numbeo kjøpekraftindeksen er lav. UAE rangerer først i verden med en kjøpekraft på 118,94, USA rangerer sjette med 99,88, og Latvia rangerer 46 med 49,84, like foran Romania og Bulgaria. Vi har med andre ord ikke den levestandarden de nordiske landene lover, fordi landet tar for mye av den allerede lille lønnen og innbyggerne rett og slett ikke kan kjøpe det de trenger, selv om varene og tjenestene oppfyller velferdens standarder. stat.

Vi mister investorer, vi kan miste produksjonsanlegg

Arbeidsskatten betales også av arbeidsgiver. Det koster mer å ansette en person i Latvia og potensielle investorer vet hvordan de skal beregne og velger å investere andre steder.

Fiskeforedlingsselskapet SIA kan trekkes frem som et slående eksempel Caravel estimater av medeier Andras Bites. Hvis han flyttet selskapene sine, som sysselsetter totalt 650 ansatte, til Estland, kan han med samme nettolønn spare rundt 1,2 millioner euro i året. Innen fem år, 6 millioner euro, et beløp som tilsvarer opprettelsen av et nytt produksjonsanlegg

Meningen til mange gründere og potensielle investorer er at skattebyrden på arbeid er nummer 1. 1 i Europa, som trekker ned landets utvikling eller omvendt bremser den. Det må erkjennes at siden det ble med i Europa har det vært en kamp for Latvias arbeidsstyrke, og det eneste landet som ikke deltar i denne kampen er Latvia.

Uten barn, uten omsorg

Ut fra politikernes ord og fra diskusjonene til de ulike spesialistene konkluderes det med at de mest sårbare og også utsatt for fattigdom er mennesker med barn, som må hjelpes på alle måter.

OECD-data viser et deprimerende bilde av lavtlønnede arbeidere med to barn. Skattebyrden for en slik ansatt i Latvia er 24,3 %, i Estland – 20,0 %, mens i Litauen – 13,5 %, og i Danmark bare 5,3 %.

OECD-data viser at latviske politikere bare er leppeservice mot fattigdom, men i realiteten brenner de gjennom budsjettet direkte på bekostning av lovlige lønninger til fattige familier.

«I tall indikerer disse dataene at inntekten til en tremannshusholdning vurdert i OECD-modellen, lik 67 % av gjennomsnittslønnen, var mindre enn €860 per måned i 2021 – det vil si mindre enn €300 per person før skatt! Hvor rart vi er i lederne av skyggeøkonomien, hvis staten tvinger en person til å velge – kjøpe lunsj til barn eller betale skatt? Faktisk vil en person som jobber i skattesystemet uten barn være mye mer velstående enn en person som får samme lønn som å ha ett eller to barn», styremedlem i SIA Smart Law, skatteekspert Kaspars Rumba.

Barna som krever utgiftene i dag er grunnlaget for landets fremtid, uten dem vil ikke engang navnet på dette landet stå igjen.

Endre eller dø – det er spørsmålet

En endring i dagens tilnærming er nødvendig på grunn av en rekke forhold nevnt ovenfor. Nemlig ansatte slutter, jobber skapes ikke, problemet blir verre for hver påfølgende generasjon.

Den nåværende veien er en blindvei: Arbeidsstyrken følger jobbene, men den latviske staten hever med jevne mellomrom skattene for å kompensere for administrasjonens finansieringsgap på bekostning av de som blir igjen.

Det er nødvendig å skape et tydelig og konkurransedyktig tilbud som appellerer til både arbeidsgivere, arbeidstakere og investorer, og dedikerer en spesiell rolle til barnefamilier. Hvem bryr seg? Å ikke fylle statskassen unødvendig på grunn av en svulstig administrasjon, men i hovedsak tenke på landets fremtid. Er det mulig å gi for å ta senere i stedet for å ta nå for å forsvinne for alltid?