La meg starte med å si at historien om en student ved navn Zane nevnt i artikkelen «Dzēra, klietza, pvedinaņa… Hvorfor trener Steļmahs basketballkarriere fortsatte å blomstre» publisert av MVP-redaktør Jānis Freimaņas faktisk er min ekskone, nå en journalist for TVNET og Latvijas Radio, samt historien til den tidligere latviske TV-journalisten Ieva Tīmane. Det er en sjofel, hevngjerrig handling som dessverre ikke møter en eneste mann, som synes det er vanskelig å forsvare seg når hans tidligere partner velger å ta bolig i offentligheten – som har evnen og kunnskapen samt støtte fra medjournalister. Med unntak av Ieva Tīmani, som vi innledet et offisielt forhold til da hun ble myndig, har jeg alltid sett hos elevene mine kun deres arbeidsferdigheter, svakheter og styrker, så vel som talenter. Jeg har alltid respektert dem som personligheter! Dette bekreftes også av den enorme støtten fra elevenes foreldre og andre kolleger, som tok min side, vel vitende om hvordan det var i virkeligheten.

Jeg er anklaget for drikking og alkoholisme. Når jeg legger hånden over hjertet, understreker jeg offentlig at jeg aldri har kommet til en kamp eller trening under påvirkning av alkohol. Tilfellene som er omtalt i artikkelen har vært påvirket av søvnløshet eller bruk av foreskrevne medisiner, som jeg kan prøve ved behov. Jeg er anklaget for vold. Jeg er kanskje ikke den roligste treneren av natur, og jeg kan ha misbrukt en student ved et uhell og følelsesmessig i løpet av karrieren min, men vi lever i et fritt land der foreldre til barn alltid har kastet seg over muligheten til å melde barna sine inn i andre trenere hvis de gjorde det. liker ikke treningsstilen min. Og slik skjedde det i mitt tilfelle også: Jeg var ikke likt av alle.

Jeg blir anklaget for å klemme jenter etter en spesiell kamp. Det er sant. Etter et spennende og følelsesmessig vanskelig nederlag mot Frankrike, omfavnet jeg hver spiller og hver av de fem tilstedeværende ansatte. Sport er spennende, og jeg beklager hvis noen av spillerne mistolket min gest i det øyeblikket. For dette vil jeg be om tilgivelse! En annen publikasjon hevder at jeg ga jenter leppestift og sports-BH. I julegave bestilte jeg faktisk en gang de samme hygieniske leppepomader fra en nettbutikk, som var veldig populære på den tiden, og ga dem til alle elevene mine. Moren min sydde de samme sports-BH-ene til hele laget for egen regning. Bare slik at foreldre slipper å bruke penger på dyrt sportsutstyr og at en elev ikke føler seg utenfor. Media pleier å bare nevne BH-er, men reporteren glemte å nevne at sokker, håndklær, ryggsekker og spilleuniformer en gang ble donert.

Jeg har alltid jobbet i god tro, med god samvittighet – alle som kjenner meg vet det og kan bekrefte det. Og det vil jeg fortsette med. Jeg er stolt av laget mitt, byen min, elevene mine, som alltid kjemper ærlig og ikke krysser noen på banen! Jeg har ikke begått noen kriminell eller uredelig aktivitet. Har alle mine avgjørelser vært etisk korrekte og mine handlinger alltid riktige? Absolutt ikke! Jeg har aldri benektet mine feil. Jeg er ikke perfekt. Men i denne situasjonen kan jeg ikke stå til side og derfor vil jeg handle.

Jeg vil uttrykke min takknemlighet til de hundrevis av barneforeldre og mine kolleger som sender meg oppmuntrende meldinger og som uten min forespørsel selv har engasjert seg i kampen for mitt rykte ved å sende støttebrev i hvert enkelt tilfelle. Det latviske basketballforbundet handlet også respektfullt og adekvat, og tillot etterforskningsinstitusjonene å avklare omstendighetene i saken objektivt, i stedet for å forhaste seg til offentlige konklusjoner. Jeg er veldig lei meg for at en høytstående tjenestemann som utdannings- og vitenskapsminister Anda Čakša offentlig uttrykte holdningen om at jeg ikke kan fortsette å jobbe med barn, bare med tanke på mediepublikasjoner og ikke gå i detaljer. Jeg anser dette som en rettssak uten rettssak eller et brudd på uskyldspresumsjonen, noe som ikke er tillatt i et lovlig land! Ja, jeg skrev og sendte inn min oppsigelse til LBS fra stillingen som hovedtrener for det latviske U18 kvinnelandslaget, men jeg gjorde det kun for ikke å legge noe mediepress på foreldrene til barna og på LBS. Jeg ble oppdratt på denne måten, og det er min overbevisning at en gentleman bør stå på sitt selv om han blir urettmessig fornærmet.

Jeg har imidlertid en melding til alle som sprer ærekrenkende informasjon om meg, inkludert medier som publiserer ensidig og partisk informasjon, redaktører som sletter støttekommentarer på sosiale mediekontoer, og de redaktørene som ulovlig og ulovlig bruker bildene mine, elevene, mindreåriges ansikter. Du må svare! Jeg rådfører meg for tiden med spesialister, og jeg er fast bestemt på å ikke la meg selv bli utskjelt og kaste en skygge på latvisk ungdomsbasketball!

Siden mandag 24/04 har jeg vært tilgjengelig for media som ønsker flere kommentarer fra meg!

Respektfult

Andris Steļmahs, trener for Jurmala

Portalen «tv3.lv» har allerede rapportert at i kampen om bronsemedaljen til Latvian Women’s Basketball League (LSBL), jukset Steļmahs med straffeskyttere, og sendte straffeskudd til andre spillere.

Det bør huskes at LBS-trenerkommisjonen ignorerte dette faktum, og etterlot treneren i stillingen som hovedtrener for U18 kvinnelandslaget. I slutten av mars gikk imidlertid Stelmach selv av.

Forrige uke avslørte MVPs publikasjon sjokkerende og åpenbare fakta om Stelmakhs forhold til en 14 år gammel student.