Vi sender Aminat og fred i huset!

Lenge før konkurransen spådde ekspertbookmakere at hovedkonkurransen for å vinne Eurovision i år ville være mellom Sverige og Finland, og det var like overbevisende at dommerpanelet ville «like» finnene. Dette var hva som skjedde: I den offentlige avstemningen var de tre beste svært nordiske, nemlig Finland, Sverige og Norge, mens juryen satte Sverige først, etterfulgt av Israel og Italia, og ga Finland bare fjerdeplassen (Estland på femte! ). Lorena vant sin andre Eurovision-seier – den første var i 2012 med den episke sangen «Euphoria». Det må sies at Lorenas sang «Tattoo» i år var stilmessig veldig lik, noe som gjør det til en spøk å tilby Latvia å sende Aminat til konkurransen hvert år uten konkurranse (uten nasjonal kåring), fordi han vil vite hva han skal gjøre i Eurovision, hvis det var klart å gjøre det en gang…

Finske Kyrie tok andreplassen med låten «Cha Cha Cha» i stil med industrirap med disco-pop-tilskudd, mens hyggelige og energiske Noah Kirel fra Israel tok tredjeplassen med låten «Unicorn». Estiske Alika, begavet med en kraftig stemme, tok den uventet høye 8. plassen med sangen «Bridges», mens litauiske Monika Linkīte tok 11. plassen med sangen «Stay», skapt av vår Chris Noah (Krists Indrishonoks) og JJ Lush ( Janis Yachmenkins). Fiasko for Tyskland, som hadde delegert det internasjonalt anerkjente bandet «Lord Of The Lost» til konkurransen (i fjor varmet den berømte «Iron Maiden» opp på «Arena Riga» hos oss), men holdt seg på sisteplassen.

«Sudden Lights» først over streken

Hvis vi snakker om Latvias resultater, var de ganske akseptable til slutt. I den samlede stillingen tar vår «Sudden Lights» med sangen «Aija» en 28. plass, for i semifinalen er den ettertraktede finalen bare noen øyeblikk unna, og tar 11. plass, så rett bak streken. 34 poeng for oss og 37 poeng for Serbia, som okkuperte den tiende kolonnen. Riktignok endte serberne på tredjeplass fra slutten i finalen, men «Sudden Lights» kunne ha gjort det bedre, for i semifinalen var det bare publikum som stemte, men i finalen også juryen, som helt sikkert ville satt pris på kvaliteten på sangen – det samme skjedde med Estonian. Også hjertene til «Sudden Lights» vil helt sikkert varmes opp ettersom 10 av de 14 landene som deltok i avstemningen ga dem ett poeng, men i «Resten av verden»-avstemningen fikk vår til og med tredje flest stemmer. Dette viser også at det ville gått mye bedre i finalen og bookmakerne som ga Latvia den utvetydige bunnrollen ville «gjort opp for det».

Når det gjelder fiaskoen, kan den tilskrives to land – San Marino og Romania, som samlet nøyaktig 0 poeng fra begge i semifinalen. Vel, San Marino kunne ha sendt vår Jenny May til Liverpool, som også deltok i den nasjonale kåringen av dette landet (oops, jeg skulle ikke ha sagt det høyt…).

Latviske seere likte Finland mer

Hva tilfredsstilte hjertene til latviske lyttere i finalen? De 5 beste velgerne er Finland, Litauen, Sverige, Ukraina og Estland – tatt i betraktning forholdet mellom naboer og den nåværende politiske situasjonen (det store antallet ukrainere i Latvia og støtte til dette landet), en ganske logisk avstemning og til og med hans ordre. Kanskje er det bare overraskende at finnen ble likt så godt at han til og med ble rangert høyere enn «brødrene»-jenta basert på hjemlige musikere. Riktignok er det også kroatiske punkere med gåsehudhistorien om moren som kjøpte en traktor (eller hva sangen nå handlet om), og den ikke mindre forferdelige slovenske versjonen av sovjettidens ensemble «Pesņari» eller «Verasi» er også med i topp ti, noe som får en til å lure på om representantene fra det tidligere Jugoslavia ikke klarte å kjøpe forhåndsbetalte telefonkort her, eller kanskje de uberørte innbyggerne i den nasjonale toppen av de mest streamede platene knyttet til god smak for å se og stemme Eurovision …

Topp 5 i den latviske juryen: Estland, Sverige, Spania, Litauen og Kypros. Jeg vet ikke hvorfor jurymedlemmene likte den spanske Blanca Paloma, kanskje med en koreografi som ville passe like godt til forestillingene til Aminata Savadogo og/eller «kompanjongen» Asnate Rancāne, som var medlemmer av juryen. Inntil søndag ettermiddag gadd ikke LTV offisielt å avsløre sammensetningen av den lenge skjulte juryen, men så vidt vi forstår, var det i tillegg til de to nevnte damene også Jānis Stībelis som jurypresident, samt Rūdolfs Budze aka DJ Rudd og Kristaps Vanadziņš.

Vinneren kommer fra en berber-innvandrerfamilie

Til slutt, litt om vinneren. Loreen, eller Loreen, fyller 40 år i oktober, hun er født og oppvokst i Stockholm, men sangeren har marokkansk blod: hun kommer fra en familie med berber-innvandrere. Det virkelige navnet er Lorine Zineb Nora Talhaoui.

Hun dukket opp for et større publikum for snart 20 år siden da hun deltok i det svenske TV-programmet «Idol» som Lorén Talhaoui i 2004 og endte på fjerdeplass. Det første forsøket på å erobre Eurovision fant sted i 2011, men Lorena kvalifiserte seg ikke til finalen, men i 2012 hadde den seirende marsjen til «Euphoria» allerede begynt. Dette er forresten en av få Eurosanger som fortsatte (og fortsetter) å live på radiostasjoner selv etter konkurransen. Påfallende mens jernet er varmt, ble også Laurens første internasjonale album Heal i 2012 gitt ut, som var en solid nummer 1 på de svenske hitlistene, som nådde eller nær topp ti i Finland, Norge og Danmark (og Sveits) og nådde til og med en respektabel nummer 71 på de britiske hitlistene. Det andre albumet «Ride» ble gitt ut i 2013, og suksessen er ganske ynkelig – selv i Sverige var det bare 31., for ikke å snakke om resten av landene… Jeg antar at det var siste øyeblikk å minne meg på nye , i det minste på Eurovision-scenen, som også hadde strålende suksess, og Lauren ble bare den andre sangeren i Eurovisions historie, som to ganger klatret opp til det øverste trinnet – den første irske Johnny Logan var i stand til å gjøre det i 1980 og 1987.

Forresten, vår Marija Naumova er også fortsatt i god form og opptrer aktivt – kanskje vi burde be henne om å avslutte Latvias Eurovision-pine, gå og vinne den plukkekonkurransen for andre gang? Ok, det var en spøk, men vi må virkelig finne en løsning: seks ganger på rad ut av finalen er galskap… Hva slags tilbud? Parafraserer det velkjente ordtaket: «Jeg vet ikke hvordan, men ikke slik.»