KORT OPPSUMMERT:

• I sportsbransjen ønsker de en åpen konkurranse for å skaffe midler, i likhet med Kulturhovedstadsfondet
• Med etableringen av Idrettsfondet ønsker de å redusere bak kulissene mulighetene i fordelingen av midler
• Kunnskapsdepartementet argumenterer for behovet for å skape en mekanisme for en bredere mulighet til å søke om offentlige midler
• Etablering av et idrettsfond ville kreve endringer i lovene
• Frem til nå prøver idrettsmiljøet å vinne økonomisk gunst for seg selv

Diāna Zaļupe, leder av styret for latviske idrettsutdannelsesinstitusjoner (LSIIDP), mener at opprettelsen av et lignende fond innen idrett vil hjelpe utviklingen av ungdom og populæridrett, samt redusere innflytelsen bak kulissene av aktørene i kampen om statlig finansiering av store idrettsarrangementer.

«Til oss [sportā] mens for alle disse store begivenhetene er det slik – fra tid til annen. Vi leter etter lobbyer, og det er nok ganske lønnsomt for noen i Latvia,» sa Zaļupe. «En gang i blant finner noen alltid noen. gudfar, og så videre. Hvis det ble organisert systematisk, i rekkefølgen til en konkurranse, så ville alle vise seg hva hele landet eller en del av samfunnet tjener på denne begivenheten.»

Direktøren for idrettsavdelingen i Kunnskapsdepartementet, Edgars Severs, støtter også behovet for å lage en mekanisme for at idrettsorganisasjoner som ikke er idrettsforbund kan søke om offentlige midler med prosjektideer og ulike typer aktiviteter.

«Det trenger ikke å være en egen gren av Statens kulturhovedstadsfond eller en statlig institusjon. Det kan også være den forente strukturen til idrettsorganisasjoner – denne ene statlige partneren,» forklarte Severs. «Avtalen er fortsatt under utforming, men denne enkeltstatlige partneren kan også implementere aktivitetene til slike prosjekter ved å kunngjøre anskaffelser i form av et program.»

Ideen om å opprette et idrettsfond vil ikke være lett å gjennomføre. I dette tilfellet bør det opprettes en særlov, slik tilfellet er for Statens fond for kulturhovedstad,

hvor loven også forbyr finansieringsforhold strengt. Ytterligere midler til kultursektoren kommer fra særavgifter på alkoholholdige drikkevarer og tobakksvarer, samt avgifter på lotterier og pengespill.

Idretts- og kulturnæringene er i hovedsak svært beslektet. I begge, under de samme prinsippene, finansierer statlige og lokale myndigheter interesseutdanning og karriereveiledning, begge er grener av underholdningsindustrien, hvor virksomheten foregår foran publikum. Imidlertid kan kulturaktører føle seg mye mer privilegerte når det gjelder offentlige midler til voksne.

Det er syv statlig finansierte teatre i Latvia, og staten finansierer også opera, ballett og til og med det akademiske koret «Latvija». Opplæringen «Professional Education Competence Center National Arts High School» mottar årlig cirka 10 millioner euro i bidrag fra staten.

Teoretisk sett kunne sportsbransjen kreve de samme fordelene, men da måtte lovene endres. For eksempel er prinsippene for finansiering av kulturinstitusjoner nedfelt i lov om kulturinstitusjoner, mens

Idrettsloven åpner ikke for tilfeller der staten kan delta i stiftelse eller medfinansiering av idrettslag.

Statsviter Filips Rajevskis ser at i kultursektoren har politikere mulighet til å synliggjøre sitt bidrag til tildeling av midler i kommunikasjon med velgerne.

«Kulturindustrien er en flerlags måte for politikere å kommunisere med velgere og tildele seg selv en medalje – jeg ga penger for det! Nå har du ikke bare et interessant produkt, men også en nasjonal kultur i utvikling,» sa han. «Og så settes de riktige verdiene inn i henhold til ideologiske settinger til den ene eller den andre siden. Dette er veldig kraftfullt. Kultur har alltid vært et veldig kraftig kommunikasjonsverktøy for politikk. Det har alltid vært til tjeneste for politikken.»

Zaļupe mener at en del av skylden må bæres av idrettsmiljøet selv. I følge hans observasjoner,

den relaterte kultursektoren er mye mer samlet i kampen for statlig støtte.

«Alle idrettsforbund ser på seg selv som individuelle spillere,» understreket Zaļupe. «I stedet for å gå sammen og bevise at vi alle trenger, men «denne gangen ble jeg lovet, jeg ble gitt – veldig hyggelig!»»

Det er betydelig at regjeringens uttalelse også nevner utvidelse av finansieringskildene til idrettsnæringen som en oppgave. Tatt i betraktning at Saeimas valg er planlagt til oktober, er det lite sannsynlig at ideen om å opprette et idrettsfond vil bli implementert under denne regjeringen.

Rapporter en feil