Resultatene av valget i Estland gir et lettelsens sukk

I det estiske parlamentsvalget forble sittende styrker ved makten med rekordflertall, inkludert Estlands statsminister Kaja Kallas, som har vært en av Ukrainas sterkeste støttespillere på den utenrikspolitiske scenen.

«Et fantastisk resultat, sett fra Washington-siden, fra NATO-siden og også på EU-nivå. Estland har nå ikke bare stabilitet, men også en veldig atlantisk, europeisk, fremtidsrettet regjering, som har styrt mange saker på Europeisk og NATO.

Dette viser at en veldig liten baltisk stat kan være internasjonalt dyktig, sterk og verdig», vurderte Bērziņa.

Samtidig, selv om det ledende partiet beholdt sin overlegenhet, var det fortsatt en risiko for at maktposisjoner ville bli overtatt av andre partier og dermed endre tilnærmingen til støtte til Ukraina og andre saker.

«For en uke siden var det spørsmål i Washington, hvordan kunne det ha seg at Kallas ikke kunne bli valgt? For et eksempel han setter for alle andre euro-atlantiske land! Men så vidt jeg forstår fra Estland selv, en så lysende stjerne i internasjonal verden, det skinner ikke alltid så sterkt hjemme.

Spørsmålene om inflasjon, om energipriser, disse spørsmålene er smertefulle, og det var uklart om statsministeren hadde oppfylt sine plikter i slike innenrikssaker tilstrekkelig. Men resultatet av valget viser at utenrikspolitikk er viktig og at det aldri har vært så ille hjemme», sa sikkerhetspolitisk ekspert.

Georgias vei til Moskva

Situasjonen i Georgia viser hvor viktig valg er. Til tross for at Russland invaderte Georgia i 2008, i sammenheng med den ukrainske krigen, har ikke Georgia støttet bistand til Ukraina på en overbevisende måte.

Og denne uken støttet det georgiske parlamentet, ikke uten sammenstøt, inkludert faktiske fysiske sammenstøt mellom parlamentsmedlemmer i parlamentsbygningen, et lovforslag om «utenlandske agenter». Dette ligner veldig på en langvarig lov i Russland som Kreml bruker for å slå ned på opposisjonen.

Torsdag, etter flere dager med protester, kunngjorde det regjerende partiet Georgian Dream tilbaketrekking av det sterkt kritiserte lovforslaget.

«Georgia velger sin egen vei akkurat nå, og det ser ikke ut som en vei for Vesten.

Georgia har forsøkt å presse i en europeisk retning, invasjonen i 2008 fant til slutt sted i Georgia, men Georgias eksempel er ikke et eksempel som viser at landet etter invasjonen blir involvert i de euro-atlantiske institusjonene og ved god helse og fortsetter med suksess. banen for post-sovjetisk normalisering. Tvert imot. Det er en regjering ved makten i Georgia som prøver å tilfredsstille Russland og Moskva så mye som mulig,» innrømmet Berziņa.

Georgia har tatt imot et svært stort antall flyktninger fra Russland. Det er ingen klar politisk visjon i landet; Den tidligere georgiske presidenten Mikheil Saakashvili ble også arrestert og muligens varetektsfengslet under svært dårlige forhold, noe som indikerer mulige menneskerettighetsbrudd.

«Georgias politikk beveger seg i en veldig tvilsom retning. Og det ser ikke ut som Georgia er et vellykket vestlig land akkurat nå. Med denne loven som låner fra Kreml, som kan brukes til å undertrykke relaterte mennesker og organisasjoner til menneskerettigheter i land, hvis dette er Georgias fremtid, vil vi ikke lenger kunne bruke ordene Moldova, Ukraina og Georgia i samme setning. Moldova og Ukraina vil forbli, fordi Georgia selv vil ha flyttet direkte mot Moskva», vurderte Bērziņa.

Det er derfor valget er så viktig for å hindre partier med nære økonomiske bånd og interesser i Russland fra å komme til makten, sa sikkerhetspolitisk ekspert.

«Hvis de som kommer til makten i frie valg så skaper et ufritt miljø, så er det ekstremt vanskelig å få frie valg igjen hvor folk ærlig kan velge ny ledelse,» konkluderte han.

Våpenproduksjon i Ukraina

Den tyske tankprodusenten «Leopard» har varslet at de kan åpne en fabrikk i Ukraina, men det er klart at dette ikke er et realistisk scenario for øyeblikket.

«Jeg tror det ville vært mer realistisk om tyske stridsvognprodusenter og hele den store forsvarsindustrien kunne samarbeide med ukrainere, med ukrainske spesialister og ingeniører. For øyeblikket er det rop fra alle NATO-land om at nå, se, vi trenger flere våpen. og hvem er de som er i stand til å bygge dem – faktisk er det Ukraina.

Fordi det var en veldig stor våpenindustri i Ukraina, og spesialister jobber fortsatt og tenker for tiden kreativt hvordan de kan videreutvikle sin industri i Ukraina på lang sikt og på kort sikt for å hjelpe Ukraina,» forklarte Berziņa.

«Det kan være interessante fellesprosjekter i andre europeiske land med hodet og hendene til Ukraina og sikkerheten til andre land, men for øyeblikket er det ekstremt vanskelig å bygge noe i Ukraina.

Hvis det er frykt for at Russland kan sprenge skoler og gjenoppbygge broer, hvis elektrisitetsinfrastruktur jevnlig blir ødelagt, så kan åpenbart en tankfabrikk bli sprengt veldig raskt,» konkluderte han.

På den annen side, i fremtiden, etter etableringen av fred, ville det virkelig være verdt å utvikle våpenindustrien i Ukraina, men dette bør gjøres samtidig med installasjonen av kraftige og moderne luftvernsystemer.