KORT OPPSUMMERT:

• Ytterligere 86 millioner euro er planlagt neste år til helsetjenester.
• Bransje: i tillegg til dette ville det være behov for rundt 220 millioner euro.
• Statsråd: Det er bevilget midler til industrien av totalt 215 millioner ekstra tilgjengelig.
• Sykehusforeningen og legeforeningen ber Saeima finne ytterligere penger.
• Sykehus advarer: planlagte pasientinnleggelser må kanskje stenges i august og september.
• Sykehusforeningen innrømmer: en del av finansieringen kan også måtte dekkes av pasientene.

Neste års budsjettforslag anslår for tiden at helsesektoren skal være den eneste funksjonen til offentlige utgifter hvis andel av bruttonasjonalproduktet anslås å gå ned. I reelle tall vil det imidlertid fortsatt være en økning.

«Når vi så det felles skatteområdet, dette berømte skatteområdet, startet selvfølgelig slike jungelkamper om hvilken sektor og hvor mye som skulle skyldes. Neste skritt var å appellere til at helsesektoren og helsevesenet er viktige i all politikk. Så, også fra disse 215 millioner [papildu līdzekļu] eksisterende skattelettelser [piešķirti] var 85,6 millioner», har helseminister Līga MenĆelsone (delegert av «Felleslisten») tidligere forklart.

Veksten er ikke stor nok, ifølge bransjerepresentanter.

I tillegg til finansieringen som allerede er merket, vil ytterligere 220 millioner euro være nødvendig.

«Det er grunnen til at vi og Sykehusforeningen har besluttet å i fellesskap adressere varamedlemmer i Saeima en appell for å forhindre godkjenning av et budsjett som ville ha en så stor mangel på midler som trengs for helsetjenester», understreket Valdis Keris, president for avdelingen av helse- og sosialarbeiderforbund, tirsdag.

«Vi har informert medlemmene av Saeima om den truende situasjonen, vi har bedt dem om ikke å tillate godkjenning av et budsjett som vil bidra til helsekatastrofen. Vi har også informert EU-kommisjonen om situasjonen, vi vil også sende en brev til presidenten og ombudsmannen. Og hvis det ikke lenger hjelper, la de latviske velgerne bestemme om deres stemme i forrige Saeima-valg var til deres beste, sa Keris.

Finnes ikke pengene kan konsekvensene bli alvorlige, sier Yevgēnijs Kalējs, leder av Sykehusforeningen.

Han oppfordret ironisk nok folk til å bli syke bedre i første halvdel av dette året, fordi på grunn av utilstrekkelig helsefinansiering kan det hende at behandling ikke er tilgjengelig i andre.

«Flere sykehus har allerede sagt at de vil måtte slutte å ta imot planlagte pasienter helt i august og september. Det er sykehus som har sagt at de ikke vil være i stand til å yte akutthjelp før slutten av året,» sa Kalējs.

Tatt i betraktning at pengene fortsatt vil være nødvendig for å sikre driften av sykehusene, ser foreningens leder for seg at deler av den manglende finansieringen også kan dekkes av pasientene.

KONTEKST:

I årets budsjett er det øremerket ytterligere €85,8 millioner til helsesektoren, hvorav størstedelen skal gå til legers lønnsøkning og onkologi. Både leger og pasienter understreket den utilstrekkelige økningen i finansieringen.

Til og med finansminister Arvils Asheradens («New Unity») har innrømmet at helse og velferd ikke er tilstrekkelig finansiert i årets budsjett, sammenlignet med andre europeiske land. Ifølge ham, så langt helsevesenet er bekymret, bør systemet hans også være tilstrekkelig.

Rapporter en feil