Et ekspertutvekslingsbesøk for e-mobilitet og klima fant nylig sted i Oslo, Norge, og samlet eksperter fra områdene klima, transport og energi fra alle tre baltiske stater og Norge. Som en del av besøket ble den felles koordinerte og målrettede utviklingen av e-mobilitet i de baltiske statene diskutert, og sett på den i den felles vektoren for European Union Green Course og klimanøytralitet, som blant annet inkluderer å forlate nye biler med forbrenningsmotor fra 2035.

Overgangen til alternative mobilitetsløsninger og styrkingen av regionens energiautonomi favoriseres ikke bare av de nåværende geopolitiske forholdene og deres innvirkning på tilgjengeligheten av fossile energiressurser, inkludert prisøkninger, men også av miljøforurensningsproblemer, spesielt der transport spiller en rolle. viktig rolle.

Innenfor EU er transportsektoren ansvarlig for 20 % av de totale CO2-utslippene. Innen 2050, ved hjelp av en langsiktig planpolitikk, planlegges det å redusere dette beløpet inntil fullstendig klimanøytralitet er oppnådd. I transportsektoren er det et ambisiøst, men samtidig oppnåelig miljø, som har et levende eksempel i det virkelige liv: Norge, som stadig har implementert utviklingspolitikken for elektrisk mobilitet, blir verdens ledende land i spørsmål om elektrisk mobilitet. . De norske eksemplene på god praksis i politikkplanlegging er en mulighet som kan utnyttes for enhetlig politikkplanlegging for å fremme e-mobilitet i den baltiske regionen. Dette vil selvsagt ikke være den eneste nøkkelen til suksess, men det vil gi en mulighet til praktisk å anvende allerede utprøvde løsninger og på sikt skape en mer effektiv og mer hensiktsmessig tilnærming for vår region.

Norges suksess er basert på et forsiktig og vellykket samspill mellom infrastrukturutvikling og en inspirerende skatte- og insentiverpolitikk for å fremme tilgjengelighet og bruk av elbiler. Tilgjengelige og rimelige lademuligheter for elbiler over hele landet, samt støtte gitt av staten, har bidratt til elbilers overlegenhet over forbrenningsmotorkjøretøyer både ved bilkjøp og under langtidsbruk. Det er det langsiktige perspektivet som er sentralt for å stimulere til slike store endringer i sosial mobilitet. Dette krever målrettet politikkplanlegging samt e-mobilitetsfremmende tiltak og systemisk støtte.

I Norge har støtten endret seg gjennom årene, i takt med utviklingen av teknologi, offentlig etterspørsel og populariteten til elbiler. Det har imidlertid alltid vært et ønske om å gjøre elbiler mer økonomisk levedyktige for sine brukere. Det betyr ikke bare førstegangsstøtte ved kjøp av elbil, som gratis registrering og momsfritt kjøp, men også økonomiske fordeler for den daglige bruken av elbilen.

Det skal sies at man har fått større effekt ved å øke avgiftssatsene for bruk av forbrenningsmotorbiler og lage en stimulerende avgifts- og insentiverpolitikk for elbiler med mål om å redusere antall biler med forbrenningsmotor forbrenning. Utenom det tilbyr Norge også elbilbrukere de vanlige fordelene, som tilgang til kollektivfelt og gratis parkering.

Bak disse løsningene, rettet mot elbileiere, ligger en politisk konsensus, et effektivt samarbeid mellom statlige og kommunale institusjoner med bedriftseiere og ikke-statlig sektor, som i fellesskap har utviklet statlige retningslinjer for en koordinert og forenlig med utviklingen av el. mobilitet. Derfor er det viktig å lære av Norge, som er ledende på å implementere bærekraftig mobilitet og redusere CO2-utslipp, fordi det kan gi oss raskere resultater.

Latvia, Litauen og Estland har allerede tatt de første skritt for å fremme elektrisk mobilitet, men generelt er de baltiske landene helt i begynnelsen av veien mot bærekraftig elektrisk mobilitet. Det totale antallet elbiler i Baltikum er relativt lite, under 0,5 % av det totale antallet biler. Tilsvarende er ladeinfrastrukturen for elbiler foreløpig ikke optimal. I gjennomsnitt er det allerede mer enn 10 elbiler per billadepunkt innenfor den baltiske regionen, som er ujevnt fordelt innenfor hele den baltiske regionen og hovedsakelig konsentrert rundt sentrene i store byer.

Dette er ikke nok for å sikre den mest komfortable bruken av elbiler i hverdagen, så vi må jobbe for å skape et enhetlig nettverk av ladeinfrastruktur, slik at flytting med elbil er kostnadseffektivt både i et land og et lokalsamfunn nivå hele balterne. Å fremme dette krever fokusert og koordinert handling ikke bare mellom offentlig og privat sektor, men også mellom sentrale beslutningstakere, interessenter og parter på tvers av landegrensene.

Erfaringsutvekslingsbesøket samlet ansvarlige baltiske embetsmenn, representanter fra næringslivet og ikke-statlig sektor for å se både hvert lands individuelle standpunkt og de baltiske landenes felles posisjon i spørsmålene om e-mobilitet og klimabærekraft og tjene som en plattform for en enhetlig tilnærming til å løse utfordringer. Eksperter anerkjente enstemmig at det er et presserende behov for å fremme utviklingen av en enhetlig støttende infrastruktur for e-mobilitet og et nettverk av billadestasjoner i baltisk skala for å sikre komfortabel reise med elbiler i alle baltiske land. På den annen side må hvert land separat forbedre programmet for statlige støttemekanismer både for kjøp av en elbil og for daglig bruk og vedlikehold.

Elektrisk mobilitet er for tiden den viktigste utviklingsvektoren for bilindustrien, den er også bestemt av EU-forordningen om forlatelse av nye biler med forbrenningsmotorer fra 2035. Antallet nye modeller av elbiler tilgjengelig for forbrukere er allerede i vekst og vil fortsette å vokse svært raskt, og gi et stadig bredere tilbud. Derfor er det nasjonalt viktig å sikre tilstrekkelig infrastrukturutvikling og muligheter for kjøp av bil. Jeg mener at eksperter på baltisk nivå bør komme sammen og fortsette å jobbe med en gjennomtenkt og enhetlig promotering av e-mobilitet i de baltiske landene, for bare ved å samarbeide med staten, lokale myndigheter, næringsliv og NGO-sektorer kan vi kan fremme en raskere overgang til elbiler. Erfaringen fra andre land som allerede har implementert programmer for utvikling av e-mobilitet og bærekraftig klima er vår startposisjon, som absolutt er verdt å bruke.