i LTV-programmet «Hva skjer i Latvia?», for representanter for idrettsmiljøet diskutere sanksjoner mot russiske og hviterussiske idrettsutøvere, «Grand Slam»-tennisturneringen som ble holdt i Australia i januar ble nevnt som et eksempel. Den latviske tennisspilleren Aļona Ostapenko nådde kvartfinalen i Melbourne, mens hviterussiske Arina Sabaļenka, som konkurrerte under et nøytralt flagg, triumferte.

Utdannings- og vitenskapsminister med ansvar for idrett Čakša mener at idrettsutøvere som konkurrerer i slike konkurranser ikke bør finansieres over statsbudsjettet og inkluderes i det latviske landslaget.

«Det er en dobbel situasjon. Etter min mening, hvis en idrettsutøver velger det, kan han etter det ikke lenger motta offentlig finansiering eller statsgarantert finansiering. Spørsmålet er om han kan være på landslaget,» sa Čakša. . «Etter min mening kan det ikke.»

Et par dager senere hadde ikke ministeren ombestemt seg, selv om idrettsloven i sin nåværende versjon ikke hindrer latviske idrettsutøvere fra å konkurrere i de samme konkurransene med idrettsutøvere fra Russland og Hviterussland.

«Jeg tror ikke vi skal gå inn i lov med det, men det vil være et slikt punkt i kontraktsforhold angående tildeling av midler,» sa Chaksha. «Sikker [Latvijas] For olympiske enheter og forbund, der midler fra statsbudsjettet fordeles av Kunnskapsdepartementet, har vi inkludert det faktum at midler ikke skal rettes til idrettsutøvere som deltar i spill der idrettsutøvere fra Russland og Hviterussland deltar.»

Ministeren understreket at det ikke er noen gråsone i denne saken, så Latvias posisjon må være tøff.

Ethvert unntak kan brukes av aggressorstatene Russland og Hviterussland.

«Det vil ikke bare være min avgjørelse. Vi har fortsatt en felles diskusjon med Utenriksdepartementet om hvordan vi skal ordne opp i dette og gå videre. Det er både et moralsk aspekt og en forståelse av utøvernes situasjon,» sa Chaksha . . «Personlig mener jeg at det ikke er behov for å finansiere og tillate idrettsutøvere som er i samme kategori som idrettsutøvere fra Russland og Hviterussland å delta.»

Hvis ministerens initiativ blir fulgt, vil ingen av de latviske hockeyspillerne i National Hockey League (NHL) kunne spille for landslaget i verdensmesterskapet til våren.

samt for eksempel de som spiller i den tyske ligaen. Ellers vil det latviske hockeyforbundet (LHF) risikere å gå tom for statlig finansiering. I tillegg vil ledende tennisspillere og syklister måtte forlate det latviske olympiske laget (LOV), og disse utøverne vil ikke lenger kunne representere Latvia selv på landslagsnivå.

Representant for den latviske olympiske komité (LOC) Dace Gulbe sa at LOC anser det som utillatelig å delta som en del av det latviske landslaget og individuelt i slike internasjonale idrettskonkurranser som ikke suspenderte idrettsutøvere fra Russland og Hviterussland, inkludert OL-kvalifiseringskonkurranser.

LOK forklarte at spørsmålet om fremtiden til spesifikke idrettsutøvere i LOV vil bli diskutert på plenumsmøtet 17. februar.

Tjenestemenn fra de intervjuede forbundene er enige: Russiske og hviterussiske idrettsutøvere bør ikke få delta i de olympiske leker, så vel som EM og verdensmesterskap, selv under et nøytralt flagg.

Med hensyn til de individuelle karrierene til latviske idrettsutøvere ber imidlertid forbundene om å ikke skade den latviske idretten med forhastede avgjørelser, spesielt hvis Ukraina ikke har nektet sine idrettsutøvere å delta i de samme konkurransene som idrettsutøvere fra aggressorlandene.

Generalsekretær i sykkelforbundet, Tom Marks, mener at arbeidet til innleide utøvere i profflag ikke bør straffes med sanksjoner.

«Hvis vi ikke kan få poengene for å delta i OL, så kan vi ikke delta der. Jeg tror det ville være mye mer passende å la barna gjøre jobben sin i lagoppstillingene,» forklarte Marks. «En ting til jeg ikke nevnte: ukrainske idrettsutøvere deltar og vil delta i denne konkurransen. Sykkelforbundet i Ukraina har foreløpig ikke utestengt idrettsutøvere fra å representere sine profesjonelle lag.»

Presidenten for den latviske tennisunionen, Ernests Gulbis, inviterer også utøverne til å lytte.

«Vi kan ikke ignorere den individuelle meningen til hver enkelt idrettsutøver, og vi må også lytte til dem, for i fellesskap å nå en løsning der russisk aggresjon i Ukraina ikke legitimeres gjennom sport, men vi skader heller ikke innenlandske idrettsutøvere på grunn av avgjørelsene. fra noen internasjonale organisasjoner, understreket Gulbis.

LHFs generalsekretær Roberts Plėžės mener derimot at dersom statsrådens opprinnelige plan går i oppfyllelse, vil det bli betydelige vanskeligheter for landslaget.

«Hvis regelendringene ble implementert i den grad som var kunngjort [LTV] planlagt, så i fremtiden kan det gjøre det vanskelig ikke bare sammensetningen av det latviske hockeylaget, men også konkurranseevnen til landslaget vårt på verdensnivå,» innrømmet Plūjejs. «Vi har alltid respektert og overholdt sportslovene som ble vedtatt. av staten og deres endringer. Vi vil følge hendelsesforløpet nøye og ta beslutninger innenfor rammen av de reglene staten vedtar.»

Grunnlovens artikkel 106 gir enhver rett til fritt å velge yrke og jobb etter evner og kvalifikasjoner. På den annen side nevner artikkel 116 tilfeller der disse rettighetene kan begrenses: å beskytte andre menneskers rettigheter, å beskytte det demokratiske statssystemet, offentlig sikkerhet, velferd og moral.

LTV intervjuet flere anerkjente advokater: ingen så en tilstrekkelig grunn til å anvende artikkel 116 i grunnloven for å begrense idrettsutøvere, men det siste ordet ville fortsatt være opp til konstitusjonsdomstolen.

Uoffisielt er til og med medlemmer av partiet hans kjent for å ha uttrykt overraskelse over ideen uttrykt av minister Chaksha bak scenen.