Nytt filmrepertoar – tre filmer du ikke bør gå glipp av
«Inisherina’s Banshee»
Den svarte komedien «The Banshees of Inisherin» av den irske teater- og filmregissøren Martin McDonough kommer snart på skjermen. Helt fra begynnelsen er den mystiske rekken av ord i filmens tittel verdt å dechiffrere – latviske språk Forklart i «tesaurusen»., at ordet «banshee» i irsk kultur refererer til spøkelset til en kvinne hvis hyl varsler døden. Inisherin, derimot, er en fiktiv, isolert øy utenfor kysten av Irland som bare eksisterer i McDonoughs natur. På øya faller forholdet mellom to bestevenner, som inkluderer et nesten rituelt besøk på den lokale (og eneste) puben, fra hverandre: en av vennene slutter plutselig å snakke med den andre.
De to vennene – Padraik og Colm – spilles av to av de mest kjente irske skuespillerne for øyeblikket: Colin Farrell og Brendan Gleeson. Denne samme tandem, husker, spilte hovedrollene i McDonaghs debutfilm «Once in Bruges» («In Bruges»).
«Inisherina’s Banshees» forbinder ikke bare skuespillerne med regissørens tidligere filmer, men også en hard, til tider fysisk, svart humor og spiller absurde situasjoner i rytmiske dialoger, som skuespillerne sender frem og tilbake som mesterlige passasjer. Den svarte humoren og de atypiske reaksjonene til karakterene i ekstraordinære situasjoner er McDonoughs sterke side. De gjennomsyrer nesten hele hans kompakte filmografi (fem verk), og gir inntrykk av at McDonagh tilhører de kunstnerne som jobber med ett verk eller en stor idé gjennom hele karrieren. Et betinget unntak er filmen «Three Billboards Outside Ebbing, Missouri» («Three Billboards Outside Ebbing, Missouri»), 2017.
I sin Oscar-takelsestale fra 2018 kalte «Three Notice Near Ebbing, Missouri»-skuespilleren Frances McDormand McDonagh for en skurk og anarkist, men en mengde priser fra filmindustrien (f.eks. tre Golden Globes, Venezias filmfestival-pris for manuset » The Banshee of Inisherina» og den offentlige anerkjennelsen for regissørens tidligere verk) er mer indikativt på en utmerket integrering i det filmatiske miljøet enn på en motstrøm.
Filmen kommer på skjermen 27. januar i stedet for den 20. som opprinnelig planlagt.
«Babylon»
I rammen av filmpriser bør også den siste filmen til den amerikanske regissøren Damien Chazelle «Babylon» nevnes. Den kommer på kino i Latvia 19. januar. Filmen vant både «Golden Globe» (for lydsporet) og vil trolig også bli nominert til «Oscars» – handlingen i filmen forteller om backstage fra tidlig Hollywood. Academy of Motion Picture Arts and Sciences, som arrangerer Oscar-utdelingen, har historisk sett vært takknemlige og sjenerøse overfor de som fokuserer på industriens slektsforskning i filmene sine.
Chazelle har allerede gjort det med musikalen «La La Land», som varslet Hollywood som et lovet land for unge skuespillere og musikere. Filmen ga ham en Oscar for regi. Dette gjorde Chazelle, i en alder av 32, til den yngste regissøren som ble hedret i denne kategorien. «La La Land» blir forresten tilgjengelig på storskjerm 29. januar.
«Babylon» er en tre timer lang, overdreven beretning om filmindustriens tidlige dager, som etter Chazelles film å dømme var en uendelig bacchanalia. Chazelle laget filmen som om den var hans siste. Den inkluderte både estetikken til den kalejdoskopiske rammen og de lyseste stjernene i bransjen (Brad Pitt og Margot Robbie), i tillegg til en rekke filmreferanser, som startet med Hollywood-filmer og avsluttet med europeiske klassikere – Federico Fellini og Luchino Visconti. Hvis du ikke blir svimmel i denne frenetiske bildekarusellen, er det mulig å trekke ut noen verdifulle innsikter i hvordan berømmelse og begjær sluker personlighet, fornuft og menneskelighet.
«En vakker morgen»
En annen nyhet på filmrepertoaret ble skutt i en mye mer realistisk tone – dramaet «One nice morning» («Un beau matin») av den franske regissøren Mia Hansen-Léve. Hansen-Léve er en av de mest kjente moderne franske filmskaperne. I likhet med regissørens andre filmer inneholder også denne selvbiografiske motiver, den forteller livet til en ung kvinne som prøver å leve med farens nevrodegenerative sykdom.
Hansena-Léve kom inn på kino som skuespillerinne, deretter som filmkritiker, som intervjuet den litauiske avantgardemesteren Iona Mek og skrev om Clint Eastwoods filmer i den emblematiske franske publikasjonen «Cahiers du cinéma». Filmene hans er preget av en realistisk tilnærming og en sjelden evne til ikke å gjøre romantiske undertoner søtt patetiske. I karakterene i filmene hennes prøver regissøren også alltid å fremheve den menneskelige siden – ofte betyr dette at seeren ser stjernene spille disse karakterene – for eksempel Isabelle Ipera, Lea Seydoux i denne filmen – i helt vanlige former.
«En vakker morgen» – kinoer fra 21. januar.
Marker teksten og trykk Ctrl+Enterå sende redaktøren tekstfragmentet som skal rettes!
Marker teksten og trykk på Rapporter en feil knapper for å sende tekstfragmentet som skal rettes til redaktøren!
«Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned.»
