En bølge av stridsvogner for Ukraina

Rykter har lenge gått om at Russland kan ha forberedt nok mobiliserte tropper til å sette i gang en ny bølge av massive angrep mot Ukraina. For å motvirke et slikt potensielt angrep har Ukraina lenge bedt Vesten om å utstyre seg med moderne tunge pansrede kjøretøy.

I månedsvis nektet Vesten å etterkomme denne anmodningen, men plutselig endret noe seg, nesten en konkurranse begynte mellom stormaktene, som skal levere våpen raskere og mer – både Frankrike og USA og Tyskland er de forpliktet til dette.

«Det virker for meg som om en bølge av stridsvogner forberedes. Spørsmålet er bare hvor raskt alt dette vil utvikle seg.

Fordi stimulansen kom fra USA, det første løftet om pansrede kjøretøy, så er det responsen fra Tyskland, Frankrike, til og med Storbritannia prøver å påvirke forhandlingene med sitt seriøse løfte om stridsvogner, men før det vet vi ingenting konkret 20. januar, når det vil være et møte med store givere i Tyskland, når det virkelig vil være nødvendig å vise hva som vil bli gitt til Ukraina neste gang,» forklarte Berziņa.

Så det er klart at stridsvogner og pansrede kjøretøy vil bli levert til Ukraina, men spørsmålet om hvor omfattende denne støtten vil være er ennå ikke klart.

«Driften etter å bremse oss selv, for å begrense mulighetene vi gir til Ukraina, begynner å avta. Det vil selvfølgelig være til fordel for Ukraina. Det som er interessant med hele denne prosessen er at det ikke handler om et land, det handler om hvordan landene vil forenes for å love, anskaffe og også bevæpne, reparere og vedlikeholde nye våpensystemer,» vurderte Bērziņa.

Han påpekte at det er mye snakk om levering av tyske «Leopard»-tanker, men det er ikke klart om tankene kan leveres av Tyskland selv eller om Tyskland, som produserende land, vil gi tillatelse til å kjøpe dem, for eksempel til Polen, for å overføre dem til Ukraina. Polen har lenge understreket ønsket om å overføre «Leopard»-tankene til Ukraina.

Putins image i Kinas øyne smuldrer opp

Ved å vurdere Russlands evner for massive angrep, innrømmet Bērziņa at Russland, i det minste fra et utenrikspolitisk perspektiv, tydeligvis blir svakere: oljeprisene fortsetter å falle, og samtidig er Kina stadig mer skeptisk til Russlands president Vladimir Putin og hans troverdighet.

«Tidligere i fjor så det ut til at Kina hadde tillatt Russland å invadere Ukraina. Nå hører vi oftere og oftere at Putin fortalte Kinas president Xi [Dzjiņpinam] han fortalte ikke sannheten om hva han kunne forvente i Ukraina. Og på en måte har Kina sunket, fordi det ikke ville være hyggelig å bryte avtalen, men hvis denne konflikten har vært til fordel for Kina, ikke egentlig,» vurderte Bērziņa.

Det eneste Kina har fått ut av den russiske invasjonen av Ukraina er muligheten til å kjøpe russiske olje- og gassressurser relativt billig, men det er alt de ønsker fra Russland.

«Kina drar bare nytte av det faktum at de nå kan få hva de vil fra Russland når det gjelder naturressurser – å bruke Russland på en måte som et underutviklet land som råressurser kan utvinnes fra.

Ellers har kanskje Kina ingen interesse av geopolitisk sammenveving med Russland», sa sikkerhetseksperten.

Det er uklart hvordan forholdet mellom disse landene vil utvikle seg i fremtiden, men Bērziņa vurderte at de neppe kommer i nærheten.

«Ihvertfall, hvem gjør det vondt? Russland. Fordi det ser ut som Kina vil fortsette å bruke Russland for sine økonomiske interesser, og Russland vil måtte tåle det, for hvilke andre valg har det nå? Hvis Russland vil gjenoppta diplomatisk bånd med de europeiske maktene, med USA, med Japan, med Australia, bør gi innrømmelser i Ukraina», forklarte Berziņa.

«Russland har færre geopolitiske venner igjen, og plutselig begynner verden rundt Russland å krympe, fordi alle vil ha olje fra Russland, alle vil ha gass, men ingen vil gå dypere, lenger.

Russlands store mål om å få global makt og innflytelse ser virkelig dømt til å mislykkes», vurderte han.

Tvister mellom Tyrkia og Sverige

I mellomtiden, i Europa, snakkes det mer og mer om når Tyrkia vil slutte å motstå Sveriges og Finlands ønske om å bli med i NATO. Marshall Fund-forskeren anslår at det ikke vil være så snart.

«Jeg tror det er alvorlige, grunnleggende problemer mellom Tyrkia og Sverige. Det er en etnisk minoritet i Tyrkia, kurderne. Kurderne har et eget politisk parti, men også en terrorgruppe som har utført terrorangrep i Tyrkia. Det er mange Kurdere som har søkt politisk asyl i de nordiske landene, spesielt i Sverige», forklarte Bērziņa.

«Tyrkia mener at enkelte personer som allerede har fått eller vurderes for politisk asyl i Sverige er knyttet til terrorformål eller knyttet til kuppforsøket mot Erdogan [Turcijas prezidentu]som var flere år siden,» sa han.

Tyrkia vil at Sverige skal utlevere disse menneskene hvis de ønsker Tyrkias støtte til NATO, men den svenske regjeringen mener den ikke kan blande seg inn i rettslige forhandlinger, at regjeringen ikke kan avgjøre hvem som er eller ikke fortjener asyl, dette er en sak for domstolen å Bestemme seg for.

«Spørsmålene om å endre lovgivningen er allerede tatt opp. Tyrkia har bedt Finland og Sverige om å endre lovgivningen på en slik måte at de tar terrortrusselen mer alvorlig. Dette er allerede gjort, men problemet angår spesifikke personer som allerede har rettssaker i Sverige og Finland, men enda mer i Sverige,» forklarte Bērziņa.

«Uansett hvor mye press det er fra Tyrkia, insisterer den svenske regjeringen på at den ikke er i stand til å blande seg inn i rettssaker, men Tyrkia liker ikke dette svaret.

Jeg tviler på at vi før valget i Tyrkia til sommeren vil ha løst dette problemet, fordi politisk sett er det fordelaktig for president Erdogan å fortsette å legge press på de nordiske landene nettopp i denne kurdiske saken, fordi han i innenrikspolitikken viser ham som en sterk, aggressiv, dyktig, og det er det som velgerne hans liker. Denne stillingen er veldig populær,» forklarte han.