Det har gått nesten en måned siden de russiske troppene forlot byen Kherson, men okkupantene er fortsatt i nærheten, på den andre siden av elven Dnepr, noen få kilometer fra byen, og de russiske okkupantene fortsetter å beskyte byen og dreper beboere fredelige hver dag. Situasjonen i byen er ekstremt vanskelig, vinteren har kommet, men det er ingen oppvarming her, det er problemer med strømforsyningen, men folk sier – ingenting, vi vil tåle – vi vil passere bombingen, det viktigste er at jeg Ukrainske flagg vaier igjen i byen.
«Det var en forferdelig tid! Folk forsvant, folk ble voldtatt, ranet, engasjert i plyndrere, brakte sin egen orden, slik gikk denne tiden, folk satt hjemme, gjemte seg. De har kommet til et land som har infrastruktur og tjenester som ikke er tilgjengelig i deres land. Det var tydelig at de var irritert av misunnelse. Du kunne høre fraser fra dem – lev nå som oss, som ga deg rett til å leve bedre enn oss… Og lignende.»
«En gang du gikk nedover gaten midt på lyse dagen, her, i sentrum, var det ingen mennesker, det var ingen transportmidler… Du vet, folk gikk om morgenen for å hente brød og dro umiddelbart hjem for å gjemme seg. Ikke det var et ønske om å gå, snakke eller være på gaten! Men etter løslatelsen kom det et sjokk. Jeg ante ikke at det var så mange mennesker igjen i byen, sier Marina, bosatt i Kherson.
Alle sier i kor: under okkupasjonen var folk redde for å gå ut på gata her. Når det gjelder skuespillet om at Russland holder en folkeavstemning, sier lokalbefolkningen at dette har vært følelsesmessig vanskelige dager, men ingen har deltatt personlig, og ingen vet hvem som ville gjort det.
«Et slikt bulder av artilleri i Kherson høres uavbrutt ut. Men lokalbefolkningen sier – ingenting! Vi vil holde ut hvis de kommer tilbake og alle vil gripe til våpen,» sier Darya, bosatt i Kherson.
«Du vet, jeg måtte spytte dypt – jeg hørte fra seg selv da jeg var i butikken, sa de selv at de forsto at det var en farse. Hvilke rettigheter hadde de? Uansett hva vi er, vi er ukrainere, dette er vår land. Ingen har dem akseptert her. Selvfølgelig vil Ukraina overleve. Nå er de [okupanti], spesielt om natten, dreper beboere brutalt, målretter mot høyhus. Ok, la oss si, selv om du kommer tilbake hit, la oss ta pensjonistens våpen. Vi klandrer dem ikke for alle disse drapene. Hvordan kan det ha seg?»
De ni månedene med okkupasjon huskes av alle her med gru. Russerne i Kherson gjorde det de ville, ydmyket, myrdet, voldtok og ranet mennesker. Lokalbefolkningen, som levde fullstendig isolert fra omverdenen, prøvde å påtvinge den russiske verden, og sa at Ukraina ikke lenger eksisterer. Det var imidlertid ikke mulig å få noen her til å elske russisk ideologi.
«Det er så skummelt når det er en bombing. Spesielt når de skjøt opp et missil i mitt område. Nå er jeg redd for hver lyd, eksplosjon. Selv om de er borte, er det veldig skummelt. Bli kvitt dem raskere, så det kan evt. livet være som før, slik at alt blir bra igjen. De laget en russeskole for oss her, det var forferdelig. Det var to vakter med automatgevær i klassen, alt det snakket om Russland. Jeg var vant til å studere russisk historie på vår ukrainske skole, ville jeg bare én ting – å gå hjem og brenne disse bøkene,» innrømmer Darya, bosatt i Kherson.
På spørsmål om han ser en mulighet for Ukraina til å sitte ved forhandlingsbordet med Moskva, sier han at det er synd, selv å tenke på det, hvor ellers hører man slike tilbud fra individuelle vestlige ledere.
«Jeg synes det er synd for enhver ukrainer å høre fra siviliserte mennesker til og med tanker om muligheten for å handle med våre territorier. Det er synd. Jeg vil råde disse menneskene til å slippe dem inn i landet sitt, for eksempel til Paris, for å slippe buryatiene. og la dem prøve å forhandle om noe der,” spør Nikolay, bosatt i Kherson.
Det minner oss om at grunnlaget for imperiet er å erobre alt: naboer, andre nasjoner og så videre. «Så langt har de ikke gitt opp ønsket om å styre og erobre alle. Inntil i dag. Heldigvis forsto det meste av den vestlige verden, inkludert Amerika, at du ikke kan bli venner med Russland, du må bare bryte det, sier Nikolay.
«Sammen med seier, sammen med seier! Ta vare på deg selv, og på deg selv også!» lyder etter intervjuet.
Rapporter en feil i artikkelen
Marker feil tekst og trykk Ctrl+Enter.
Merk feil tekst og meld fra!
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
