Forsvarsminister Artis Pabriks (AP), som presenterte de nye planene, sa at etter å ha vurdert dagens internasjonale situasjon og de nødvendige behovene for landet for å beskytte seg selv og forhindre invasjonen av Russland, har Latvia gått tom – spesielt med tanke på de nye utfordringene , som oppsto etter den russiske invasjonen av Ukraina.

I følge gjeldende data er bare 0,5 til 2 % av befolkningen i Latvia i stand til å handle i tilfelle en militær trussel, Forsvarsdepartementet forventer å forberede rundt 50 000 mennesker klare til å handle i tilfelle en invasjon.

«Det er ingen grunn til å tro at Russland i løpet av de neste fem årene vil ønske å gi opp disse imperialistiske ambisjonene. Gitt våre ressurser, som alltid er begrenset, vårt budsjett, men samtidig behovet for å sikre en situasjon der vi har en størst mulig og militært forberedt befolkning, flere slike mennesker, mindre sjanse for at noen vil kontrollere grensene våre og oss til å angripe Som vi vet fra historien og hvordan relasjoner dannes med naboer som Russland, den største provokasjonen er svakhet. Russland forstår styrke, Russland respekterer Finland, vi vil få Russland til å respektere Latvia også», sa ministeren.

Den nye tjenesten forventes å fases inn over fem år. Første fase starter fra 1. januar neste år og det vil være mulig å be om det frivillig. Omtrent 1000 personer kunne bli påmeldt det første året.

Forsvarstjenesten forventes å vare i 11 måneder. Det forventes rekruttering to ganger i året, i januar og juli. Tjenesten vil gjelde menn mellom 18 og 27 år. Kvinner kan søke frivillig. Det vil være mulig å velge en tjeneste blant fire typer. I tillegg til grunntjenesten vil det også være mulig å kontrahere en femårig tjeneste i nasjonalgarden. Delingssjefkurset ved universitetet vil også være tilgjengelig, samt alternativ tjeneste. Tren for eksempel med Statens brann- og redningsetat eller en annen statlig instans.

Det forventes at frivillighetsprinsippet vil være i starten – i de to første rekrutteringene neste år. Men da blir det en plikt. Som svar på spørsmålet om hva som vil skje hvis noen prøver å unngå det, kommenterer Pabriks at mekanismer vil bli innlemmet i loven for å håndtere slike saker og erfaringene fra andre land der lignende mekanismer allerede er på plass vil bli brukt som modell. .