Tirsdag sparket norsk justis nynazisten Anders Behring Breivik som hadde bedt om prøvetid bare ti år etter å ha drept 77 mennesker i det nordiske landet. «Det er en klar risiko for at (Breivik) gjenopptar oppførselen som førte til terrorangrepene 22. juli,» fastslo Telemark tingrett.

Breivik har aldri vist anger for å ha begått den blodigste forbrytelsen som noen gang er begått i Norge i fredstid, denne rettsavgjørelsen var allment forventet. Advokaten hans, Øystein Storrvik, meldte umiddelbart til TV2 at han hadde til hensikt å anke.

Den 22. juli 2011 detonerte Breivik først en bombe nær hovedkvarteret i Oslo, og drepte åtte mennesker, og drepte deretter ytterligere 69 mennesker, hovedsakelig tenåringer, ved å åpne ild mot en Labour-ungdomsleir på øya Utoya.

Dømt til 21 års fengsel

Høyreekstremisten, nå 42, ​​ble dømt til 21 års fengsel i 2012, maksimumsstraffen vil sannsynligvis bli forlenget så lenge det anses som en trussel mot samfunnet. Dommen ble ledsaget av en minimumsperiode på ti år, hvoretter han kunne søke om prøveløslatelse. Dette gjorde han fra 18. til 20. januar under en høring som av sikkerhetsgrunner ble holdt i gymsalen til Skien fengsel (sør), hvor han sitter.

Deretter ga han sitt «æresord» om at han hadde gitt avkall på vold og sørget for at han ville fortsette sitt nasjonalsosialistiske engasjement på en fredelig måte i fremtiden. «Det kan ikke legges til grunn at tiltalte ikke er voldelig. Hans verbale forsikringer og æresord er lite verdt, selv om han skulle tenke over det han sier,» understreket de tre dommerne tirsdag.

Hvis forespørselen hans virket dømt til å mislykkes fra starten av, hadde Breivik forsøkt å avlede fremgangsmåten for å spre sin ideologiske propaganda, og utnyttet offentligheten og medieoppmerksomheten han ikke hadde unnlatt å vekke.

Fortsatt så farlig?

I sin anmodning forrige måned om fortsatt varetektsfengsling, fordømte aktor Hulda Karlsdottir et «publisistunt» Breivik søkte. Advokaten, Øystein Storrvik, benyttet anledningen til å be om en lempelse av forvaringsvilkårene for sin klient, som holdes unna andre fanger og hvis utveksling med omverdenen er begrenset og strengt kontrollert.

Ved roret hadde en psykiater som har observert ham i flere år og representanter for fengselsmyndighetene beskrevet fangen som fortsatt like farlig som på tidspunktet for angrepene.

Et land med en tradisjonelt liberal fengselspolitikk rettet mot rehabilitering og reintegrering av internerte, uavhengig av deres forbrytelser, har Norge gjort det til et ærespunkt å unngå enhver eksepsjonell rettferdighet og har forsøkt å behandle Breivik som enhver annen innsatt.